Studenten som overlevde terroren
Av hensyn til familien vil hun ikke oppgi navn eller bli identifisert.
Taliban og andre ekstreme islamistiske grupper har gjennomført et utall terrorangrep i de 20 årene som er gått mellom nå og da Taliban hadde makten sist.
En av dem som baerer merkene på kroppen, er en kvinne i begynnelsen av 30-årene som vi møter blant flyktningene. For fem år siden var hun student ved det amerikanske universitetet i Kabul. Av hensyn til hennes og familiens sikkerhet kan vi ikke oppgi hennes egentlige navn. Vi kaller henne Leila.
For nesten nøyaktig fem år siden, om kvelden den 24. august 2016, kunne Leila egentlig ha reist hjem fra universitetet, siden forelesningene hennes var blitt avlyst. Men hun ville vente på et par venninner.
Plutselig skyting innledet et mange timer langt mareritt.
En av terroristene skjøt Leila to ganger i benet. I seks timer latet hun som om hun var død. Da politiet endelig rykket inn, havnet hun midt i skuddvekslingen og ble truffet i benet enda en gang.
Hun overlevde, men har den dag i dag store problemer med å gå. Nå har hun og den yngre broren, som også var elev ved det amerikanske universitetet, klart å flykte. De tok seg til Serena Hotel i Kabul og ble med en konvoi som Qatar organiserte fra hotellet til flyplassen.
De er svaert takknemlige for å ha blitt reddet, men er urolige for de mange andre ved det amerikanske universitetet som ikke er blitt evakuert. Av 1200 som er på en liste over personer som kan få plass på et fly ut av landet, var det fredag bare 50 som hadde kommet seg ut, sier de to søsknene.
De håper å kunne bosette seg i USA, men har egentlig ikke rukket å tenke så mye på det.
– Jeg er fremdeles i sjokk, sier Leila. – Jeg kan ikke tro at jeg er her i Qatar og lever som en flyktning.
Først skal jeg redde familien min, så skal jeg tilbake til Afghanistan ”
Wahid Qatali, tidligere guvernør
– Først skal jeg redde familien min, så skal jeg tilbake til Afghanistan, sier Wahid Qatali. Den tidligere presidentrådgiveren og guvernøren i provinsen Herat er nå blitt flyktning.
Vi treffer tilfeldig på ham i det han og kona har med seg et av barna sine til en av de qatarske legene.
Flukten fra Kabul skjedde midt på natten en knapp uke tidligere. Kledd i tradisjonelle klaer tok han med seg kona og barna mot flyplassen. Håpet var at sjåføren, som kunne snakke pashtun, skulle klare å snakke dem forbi Talibans vaktposter.
De fleste Taliban-krigerne er nemlig pashtunere, Afghanistans største folkegruppe.
Heldigvis var det ingen som kjente ham igjen.
Fremme ved muren rundt flyplassen var det intens skyting. Men som guvernør har Qatali kunnet skaffe seg mektige venner.
En av dem er Scott Miller, den amerikanske generalen som inntil i sommer var sjef for de internasjonale styrkene i Afghanistan.
Miller ordnet det slik at de amerikanske soldatene slapp dem inn. Bare timer senere var Qatali og familien på et fly til Qatar.
Qatali er takknemlig for hjelpen han og andre afghanere har fått fra USA og andre under flukten. Men sinnet hans er også til å ta og føle på. Det samme er en bitter følelse hos ham om at noen lot Taliban vinne.
– Jeg var guvernør i to år i Herat uten at vi mistet et eneste distrikt til Taliban. Hvordan kunne de da plutselig ta over provinshovedstad etter provinshovedstad? Det handler om mentalitet, mener Qatali.
Hans forklaring er at afghanerne er blitt ofre for et politisk spill i Midtøsten. Han retter en anklagende pekefinger mot Pakistan og Iran.
Hans spådom er at så snart USA er ute av Afghanistan, så vil Taliban starte en omfattende massakre. Han mener det nå må rekrutteres afghanske soldater som kan slåss mot Taliban.
– Vi liker ikke krig, vi vil ha fred. Men nå må det kriges, og vi skal krige, sier Qatali.