Vil ha ny handlingsregel for oljepengene
Ssb-sjef-sjefen vil verne statsbudsjettet mot bølgene fra verdens børser. Derfor mener han vi trenger en mer troverdig handlingsregel. Økonomi fra E24.no
Denne uken legger regjeringen siste hånd på forslaget til statsbudsjett for neste år. Budsjettkonferansen er på Statsministerens kontor på Akershus festning. Utenfor festningen pågår valgkampen med uendelige ønskelister for å bruke av de 12.000 milliarder oljekronene staten har på bok. Et sentralt spørsmål inne på konferansen: Hvor mye av de 12.000 milliardene kan regjeringen bruke i 2022?
Som hjelp og retningslinje i møtet mellom oljepengene og ønskene har Stortinget vedtatt en regel: over tid å bruke 3 prosent årlig av Oljefondets verdi.
Spørsmålet er: Har dagens regel utspilt sin rolle?
Regelen var tema på Arendalsuka. Der deltok administrerende direktør Geir Axelsen i Statistisk sentralbyrå (SSB). Han var i årene 2005–2009 statssekretaer i Finansdepartementet for Arbeiderpartiet.
Axelsen ser det som helt nødvendig å ha en troverdig handlingsregel som etterleves i gode og dårlige tider. Den må vaere enkel og godt forankret i den økonomiske politikken. Han gjerne at det blir debatt.
Ett utgangspunkt er at størrelsesforholdet mellom statsbudsjettet og Oljefondet har endret seg dramatisk. For ti år siden var fondet omtrent tre ganger så stort som statsbudsjettet. I år er det syv-åtte ganger så stort.
– Det betyr at endringer i fondets verdi i utgangspunktet gir mye større endringer på statsbudsjettet enn før. Større fond kan bety mer hyppige avvik fra regelen, sier Axelsen.
Svingende børser gir avvik
Et eksempel: Et verdifall på 25 prosent i fondet, slik vi nesten hadde under finanskrisen i 2008, gir i utgangspunktet et kutt i statsbudsjettet på ca. 100 milliarder.
– Ingen regjering vil foreslå slike kutt på ett år. De vil heller avvike fra reglen. Men hva hvis fallet varer lenge? Kanskje de heller ikke vil kutte da. Det betyr i så fall overforbruk og langvarig avvik fra regelen, sier Axelsen.
Så kan markedene komme tilbake. Axelsen spør seg om en da skal hente inn igjen overforbruket over noen år og om Stortinget og regjeringen i det hele tatt vil klare å bruke mindre enn regelen når eldrebølgen kommer for fullt?
– Hvis svaret er nei, så kan praktiseringen av dagens regel bety en drift mot overforbruk av oljepenger over tid, sier han.
Kan bruke inntektene i stedet
Derfor mener Axelsen at vi bør diskutere en ny handlingsregel.
– Pengebruken på statsbudsjettet bør knyttes tettere til fondets kontantinntekter. De svinger mindre enn fondets verdi. Dermed ligger regelen tettere opp til det som er og vil bli praktisk politikk, regelen blir lettere å etterleve, og den får større
troverdighet som langsiktig retningslinje, sier han, og fortsetter med et spørsmål om dagens regel:
– Hva skal vi med en regel som er lite tilpasset praktisk politikk?
Ssb-sjefen vil holde på grunntakene om bare å hugge tilveksten i skogen, det vil si at årlig pengebruk ikke skal redusere reell verdi i fondet. Men han vil oppnå det med en annen regel som er lettere å etterleve.
Svingningene i fondets kontantinntekter de siste 20 årene har vaert mindre enn fondets verdi.
– En ny handlingsregel vil dermed vaere mer stabil. En ny handlingsregel vil kunne dempe pengebruken på statsbudsjettet når aksjemarkedet og fondet har en opptur og tilsvarende dempe behovet for å stramme inn ved langvarig børsfall.
Vil ikke endre
Statssekretaer Sverre Vatnar (KRF) i Finansdepartementet skriver i en post at «det har ikke vaert aktuelt å endre retningslinjene for finanspolitikken». Gjeldende handlingsregel ligger fast. Han viser til at departementet årlig redegjør for kontantinntekten.
Vatnar skriver at kontantinntekten ikke fanger opp verdistigningen i fondet «som også må regnes som en del av den forventede avkastningen». Han omtaler dette som en «innvending mot kontantavkastningen».
Et ekspertutvalg vurderte i 2015 å gå over til kontantinntekten som handlingsregel. Utvalget var skeptisk. Det argumenterte omtrent som Vatnar gjør nå og mente at børsens svingninger «er en viktig del av den samlede reelle avkastningen av fondskapitalen».
Det vil si: Når børsen øker verdsettingen av aksjene i fondet, er Norge blitt rikere. Dermed bør vi også kunne bruke mer penger. Og omvendt.