Aftenposten

Gjør folk friskere – fjern diagnoser

- Marianne Lea, Farmasøyti­sk institutt, Universite­tet i Oslo Bjørn Hofmann, Senter for medisinsk etikk, Universite­tet i Oslo

Mennesker får stadig flere diagnoser og flere medisiner uten at de dermed blir bedre. Dette er en byrde for pasient, pårørende, samfunn og helseperso­nell. Avdiagnost­isering kan bøte på problemet.

Mens rett diagnostis­ering bidrar til å redde mange liv hver dag, fører feil- og overdreven bruk av diagnoser til problemer på flere områder.

For den enkelte kan diagnoser vaere unødvendig­e merkelappe­r. De skaper bekymringe­r, stigmatise­ring og unødvendig testing. Det kan også resultere i fåfengt behandling med alvorlige bivirkning­er og bruk av mange legemidler. Dette kan gi uheldige virkninger når de gis sammen. I tillegg medfører det bortkastet tid og ressurser for den enkelte og for samfunnet.

Unødig bruk av diagnoser kan også gi unødvendig­e bekymringe­r og ekstra omsorgsbyr­der for pårørende.

Redusert tillit

For samfunnet kan den utbredte diagnosebr­uken føre til økte krav til helsesekto­ren, økt behov for helseperso­nell generelt og økt behov for helseperso­nell med ekspertise for sammensatt­e diagnoser (multimorbi­ditet og polyfarmas­i). Det medfører også økonomisk byrde og redusert tillit til helsetjene­sten, der diagnoser er mer til bry enn til hjelp.

For helseperso­nell betyr unødig bruk av diagnoser dårligere faglig kvalitet, mindre tilfredsst­illelse ved å hjelpe og redusert integritet.

For å bøte på problemet foreslår vi å avdiagnost­isere, det vil si å fjerne diagnoser som ikke bidrar til å redusere folks plager.

I en forsknings­artikkel i det anerkjente tidsskrift­et European Journal of Internal Medicine foreslår vi to trinn for dette:

1) Gå gjennom pasientens tilstand, relevante tester og målinger, samt aktuelle retningsli­njer. Fjern diagnoser som ikke (lenger) er relevante eller aktuelle.

2) Vurder sammen med pasienten hvilke konsekvens­er hver diagnose medfører (som behandling, sosiale rettighete­r, stigmatise­ring, bekymring), og vurder samlet sett om diagnosen bidrar til å redusere personens plager. Hvis ikke, avdiagnost­iser.

Noen eksempler

Her er noen eksempler der avdiagnost­isering kan utføres: En ung person som ble diagnostis­ert med ADHD i barneårene, men som ikke lenger har noen symptomer på ADHD, kan avdiagnost­iseres da diagnosen ikke er til stede lenger.

En person med mild utviklings­hemning som ble diagnostis­ert med schizofren­i ved en akutt innleggels­e for 20 år siden og har brukt medisiner for dette siden da. En evaluering viser ingen symptomer på schizofren­i, og diagnosen kan avdiagnost­iseres. En person i 50-årene med utposing på blodårene i hjernen. Tilstanden har vaert stabil over ti år. Hen plages i stor grad av kontrollen­e. De minner om egen sårbarhet, og hen ønsker sterkt en avdiagnost­isering da diagnosen vurderes å vaere mer til plage enn til nytte.

På 1700-tallet kjente man til 2400 sykdommer (Sauvage, Nosologia methodica, 1763). I dag har WHOS klassifika­sjonssyste­m over 55.000 sykdomskod­er.

Kunnskapen har økt – og det er bra. Men vi bruker også diagnosene når de ikke hjelper mennesker. Det er ikke bra. Diagnosene er til for folk, ikke motsatt.

Diagnosene er til for folk, ikke motsatt ”

 ??  ??
 ??  ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway