Norges politiske ansvar i Afghanistan
Norge bør bidra aktivt i evakueringen av saerskilt utsatte personer. I juni i år besluttet regjeringen at Norge skal ta imot lokalt ansatte med familie, som har jobbet for de norske spesialstyrkene i Afghanistan og den norske ambassaden i Kabul.
24. august utvidet regjeringen kjaerkomment til også å ta imot menneskerettighetsaktivister, journalister og andre samfunnsaktører med familie, med vekt på kvinner – og som har tilknytning til Norge. De kommer på kvoten for overføringsflyktninger.
Men hva med andre kvinner, barn, journalister, menneskerettighetsforkjempere og utsatte sivilsamfunnsaktører?
Moralsk og polisk ansvar
16. august, under Arendalsuka, sa Erna Solberg (H) at Norge ikke har et saerskilt moralsk ansvar for å ta imot flyktninger fra Afghanistan. Det er vi uenige i.
Norge har både et moralsk og politisk ansvar for å bidra til at de vi har heiet frem, får beskyttelse når de har behov for det.
I tillegg til militaer tilstedevaerelse i 20 år har Norge vaert en viktig bidragsyter for å styrke utdanning, likestilling og menneskerettigheter i Afghanistan. Inkludering av kvinner i fredsprosessen og styrking av kvinners rettigheter har vaert et saerlig mål for norsk bistand. Norge bistår også Afghanistan med støtte gjennom Fnorganisasjoner.
Solbergs uttalelse står i strid med Eukommisjonens president Ursula von der Leyens uttalelse på en pressekonferanse
21. august: Hun mener Eu-landene har en moralsk plikt til å hjelpe og oppfordrer europeiske og andre stater som har deltatt i Afghanistan, til å ta imot personer som har behov for beskyttelse og sikre trygg reisevei for dem.
Norge har kapasitet og ressurser
Flere norske organisasjoner jobber i Afghanistan og har inngående kjennskap til landet. Disse organisasjonene tar nå til orde for at Norge må bistå med å få menneskerettsforkjempere, kvinneaktivister, journalister, barn, forfattere og andre utsatte sivilsamfunnsaktører i trygghet. Det bør lyttes til.
Norge har både kapasitet og ressurser til å ta imot flere.
Det er positivt at regjeringen nylig har åpnet opp for å ta imot afghanske samfunnsaktører, men kriteriet om tilknytning til Norge bør lempes på.
Vi får informasjon om at det er utfordrende å komme seg til flyplassen i Kabul. Kapasiteten til å evakuere fra flyplassen må utnyttes maksimalt. Da bør tilknytningen til Norge komme i andre rekke. Stater bør samarbeide for å få ut flest mulig som har behov for beskyttelse.
Innlegget er signert av:
Pål Nesse, generalsekretaer i Noas.
Henriette Westhrin, generalsekretaer i Norsk Folkehjelp. Geir Hønneland, generalsekretaer i Den norske Helsingforskomité
Berit Hagen Agøy, internasjonal direktør for Mellomkirkelig råd for Den norske kirke. Erhard Hermansen, generalsekretaer i Norges Kristne Råd. Silje O. Heltne, styreleder i Refugees Welcome Norway. Hilde Krogh, daglig leder i Vergeforeningen Følgesvennen.
Britt Schumann, leder i Internasjonal kvinneliga for fred og frihet, IKFF.
Lene Elisabeth Høigård, styreleder for RIA - Rettferdighet i asylpolitikken.
Trude Hellesø, fung. leder for Mennesker i Limbo.
Grip muligheten, Norge
FNS høykommissaer for menneskerettigheter Michelle Bachelet er sterkt bekymret for situasjonen i Afghanistan. FN har mottatt rapporter om brudd på menneskerettigheter, grove overgrep fra Talibans side, kvinner som i enkelte regioner har fått innskrenket bevegelsesfrihet, og jenter som nektes å gå på skole.
Human Rights Watch har siden begynnelsen av august varslet om at Taliban raider hjemmene til journalister og aktivister og har gjennomført summariske henrettelser. De oppfordrer FN til å etterforske menneskerettsbrudd i Afghanistan.
Samtidig snakker Taliban om at de skal respektere menneskerettigheter.
Afghanistans fremtidige skjebne går det foreløpig bare an å spekulere om. Norge kan likevel ikke vente passivt.
Vi som jobber i norske organisasjoner, blir stadig kontaktet av fortvilte afghanere både i Afghanistan og i Norge. De ber om råd og hjelp til å komme seg ut. Flere av dem som kontakter oss, har vaert i Norge tidligere og fått avslag på asylsøknad med henvisning til at de kan bo i andre deler av landet enn der de kommer fra.
Nå har Norge muligheten til å bistå dem som har akutt beskyttelsesbehov. Grip den!
Flere av dem som kontakter oss, har vaert i Norge tidligere og fått avslag på asylsøknad ”