- Guttegjenger må snakke om overgrep
– Det er et skrikende fravaer av metoobevissthet i guttegjengen, tror forfatteren Nils-øivind Haagensen.
–Vi er blitt vant til at kvinner snakker og skriver om egne erfaringer. Men vi kommer ikke noen vei før unge menn begynner å snakke sammen. Guttegjenger må snakke om konsekvenser av overgrep og seksuell undertrykking, sier forfatter Nils-øivind Haagensen.
Han er aktuell med romanen Sangria i parken. Boken kretser rundt temaer knyttet til kjønnsrollemønstre, likestilling og den norske metoo-debatten. Og ikke minst hvordan gutter og menn forholder seg – eller ikke forholder seg – til metoo-problematikk.
For de som har glemt: Metoo var en internasjonal bevegelse som ble gjenstand for mye oppmerksomhet fra høsten 2017. Det startet med profilerte kvinner som brukte sosiale medier til å dele historier om overgrep og trakassering. En rekke kjente menn måtte etter hvert svare for egen oppførsel. Metoo fikk også sterkt fotfeste i Norge.
Haagensen mener det er et skrikende fravaer av metoo-bevissthet i guttegjenger.
– Det er gjennomgripende og alvorlig og får konsekvenser for så ufattelig mange felt. Seksuell undertrykking og overgrep mot kvinner er et stort samfunnsproblem. Det må menn snakke om, sier Haagensen over et glass vann på Litteraturhuset i Oslo.
Han understreker at han ikke vil generalisere, og at alle menn selvfølgelig ikke er mulige overgripere.
– Men det gjelder altfor mange, sier Haagensen.
Ta ansvar for å komme videre
I Sangria i parken følger vi karakteren Aksel, som føler selvforakt og skyld på vegne av alle menn når han tenker på dette. Aksel avskyr måten menn snakker med kvinner, vitser om kvinner, avfeier og jakter på kvinner.
Forfatteren etterlyser engasjement fra gutter og menn. Selv om han oppfordrer andre gutter til å ta praten, har Haagensen selv ikke hatt slike samtaler med sine guttevenner.
– Jeg har ikke gjort noe galt, så dette handler ikke om meg: Sånn er det mange menn og gutter som forholder seg til seksuell trakassering, sier Haagensen.
Han opplever menns rolle i metoo-debatten som underveldende. Og til en viss grad feilslått.
– Å la offeret snakke er ikke noen medisin for endring. Det er ikke tilstrekkelig. Jeg tror ikke overgrep vil slutte å skje så lenge det bare er offeret som snakker. Etter at den første bølgen av sjokk la seg, er det ikke mange menn som har tatt ordet. Menn har et stort ansvar for at vi skal videre, sier han.
Ikke imponert
Undersøkelser viser imidlertid at unge gutter har endret holdning til hva seksuell trakassering er. Hver tredje unge mann er blitt mer forsiktig med hva han sier og gjør etter metoo, viser en studie som Sentio gjorde for Klassekampen i 2018.
Haagensen synes hverken det er betryggende eller imponerende.
– Det betyr jo at to tredjedel ikke har endret holdning, og det er nettopp poen
Det er kanskje det vi trenger – varslere i vennegjengen – for at vi over tid skal få bukt med seksuell trakassering ”
Nils-øivind Haagensen
get i romanen. To tredjedeler er det vi kaller et kvalifisert flertall. Et kvalifisert flertall av verden fortsetter altså som før. Poenget i romanen er heller ikke at forholdene mellom menn og kvinner er uforandret etter de siste fem årene, men at forholdet mellom menn i altfor stor grad er det.
Sint og deprimert
I romanen skriver Haagensen blant annet at «verden er et aldeles forferdelig sted hvor nesten ingen har det bra og mennene har skylda. Ikke litt skyld. Ikke brorparten. All.»
– Det er en del sinne og hat her?
– Ja, er du gal. Det er et stort raseri.
– Er du en sint mann?
– Ja, det er jeg. Men jeg er mest en deprimert mann. Men det er hat i depresjonen også. Jeg kan bli så forarget og rasende, oppgitt og motløs av å se på menn. Og jeg kan bli redd.
Haagensen mener at i den grad kvinners frihet eksisterer, så er den innskrenket når det gjelder både bevegelse og oppførsel.
– Hvis du oppfattes som flørtete, blir du fort kladdet på. Og hvem tør vel gå alene gjennom gatene om natten? Menn lever
ikke med den samme innskrenkningen.
Varslere i vennegjengen
– Du skriver en del om samfunnskontrakten. Hva vil du si kjennetegner den norske samfunnskontrakten?
– Det er lov å forvente seg at man blir tatt hensyn til i en sosial sammenheng. Også menn imellom. Det er veldig mange unge guttegjenger som gjør mye ulike ting overfor jenter, men det blir som oftest bare til anekdoter.
Vennskap er også et viktig tema i boken. «Vennskap forutsetter en viss grad av selektiv hukommelse», skriver han.
– Hva tenker du om å vaere en slags varsler i vennegjengen?
– Det er ikke en ting jeg kunne tenke meg å vaere, nei. Det må vaere veldig vanskelig. Og ubehagelig. Men det er kanskje det vi trenger – varslere i vennegjengen – for at vi over tid skal få bukt med seksuell trakassering, overgrep og forfølgelse. Da er det nødvendig at mannen ser på mannen på den måten. Men aller helst i en ikke-konfronterende setting, så klart.