Raymond Johansen bør bygge, ikke kjefte

Oslos byrådsleder Raymond Johansen (Ap) smalt til mot boligbransjen i Aftenposten i forrige uke. – De skaper et inntrykk av at de er klare til å bygge så mye at overskuddet av boliger vil presse prisene ned. Det er rent tøys, sa Johansen.

Han har et poeng. Boligbransjen har vaert saerdeles flinke til å posisjonere seg i det offentlige ordskiftet. Budskapet er at reguleringene må bli faerre, slik at utbyggerne kan bygge nok boliger til å møte etterspørselen. På magisk vis er denne helkommersielle logikken blitt til et budskap om sosial utjevning og muligheter for flere på boligmarkedet. De største hindrene er angivelig en sendrektig kommune og for mange krav.

Det er forståelig at Johansen vil denne overforenklingen til livs. Boligbransjen er først og fremst opptatt av å selge flest mulig boliger. Om det er investorer eller ungdom som kjøper, er underordnet.

Samtidig er Johansen veldig opptatt av hva andre kan gjøre. Han peker på staten og utbyggerne. Men Johansen kan ikke smelle seg vekk fra at også boligbransjen har noen poenger. Både tekniske krav og plankrav kan vaere fordyrende og forsinkende. Kommunens reguleringstakt har heller ikke vaert høy nok. Raymond Johansen gikk til valg på å regulere 5000 boliger i året. Det har ikke kommunen klart siden 2016.

Nå er det riktignok faktorer utenfor kommunens kontroll som driver boligprisveksten. Det koronadrevne rentefallet var årsaken til fjorårets sterke prisvekst heller enn akutt mangel på nye boliger i Oslo.

Men selv om det neppe er mulig å bygge seg ut av boligprisveksten, kan den dempes med en kontinuerlig høy tilførsel av boliger. Dessverre er det mange eksempler på at ting tar altfor lang tid. Ett eksempel er utbyggingen på Filipstad. Et annet er det sagnomsuste Gjersrud/stensrud-området i Søndre Nordstrand. Der ble det regulert naermere 12.000 boliger i 2016. Men de vil neppe bli realisert noen gang fordi det mangler gode transportløsninger.

Heller enn å skylde på hverandre bør boligbransjen og kommunen gå sammen om å få til raskere reguleringsprosesser. Å regulere nye boliger går mye tregere i Oslo enn andre byer.

Dette har mange årsaker. Én av dem er at utbyggere fremmer forslag i strid med områdeplanen. En annen er at det i gjennomsnitt tar ett år fra politikerne mottar planforslaget til det blir vedtatt.

Det er mulig å bygge boliger raskere enn i dag i Oslo. Men det krever samarbeid, ikke kjeft.

Boligbransjen er mest opptatt av bunnlinjen. Men det er ingen unnskyldning for en treg kommune. ”