Elsparkesykler ut av Oslo! Endelig!
Det vil ta vinter og vår å få en god løsning på sparkesykkelproblemet i Oslo.
Så ble det endelig avgjort, da. Om halvannen uke skal flesteparten av elsparkesyklene kastes ut av Oslo. Halleluja! Det er en stund siden byrådet bestemte seg for å sette et tak på 8000 elsparkesykler til utleie i Oslo. Ingen vet nøyaktig hvor mange som er i byen i dag. Det var forventet at tallet skulle komme opp i 30.000 i løpet av sommeren. Oslo kommune sier 23.000.
I helgen bestemte Oslo kommune at 12 utleiere får ha inntil 667 elsparkesykler hver. Utkastelsesdatoen er – etter litt frem og tilbake med søksmål og utsettelser – satt til 10. september.
Det betyr at rundt regnet to av tre av sparkesyklene du ser i gatene denne uken, skal vaere fjernet i løpet av kommende uke.
Et godt tilbud – i teorien
Elsparkesyklene er populaere. Forståelig nok. Helt til du setter tennene i asfalten, da. Det er blitt ganske vanlig. Og upopulaert. Blant skadede, pårørende, helsearbeidere, opptreningssentre og forsikringsselskaper. Dessuten føler mange som ikke bruker elsparkesykler, et dypt og inderlig hat mot både elsparkesyklene og dem som kjører dem.
En Yougov-undersøkelse fra i sommer viser at hver fjerde av de spurte vil ha et totalforbud mot sparkesykler. To av tre vil ha påbud om hjelm. En undersøkelse fra Trygg Trafikk viser at halvparten av de spurte vil ha forbud mot elsparkesykler på fortau. Omtrent like mange vil at tilbudet skal stenges på natten.
Objektivt sett er Oslo helt åpenbart en by som ikke trenger 23.000 elsparkesykler. Vi kan godt tenke at Oslo er en storby, men det er liksom ikke Tokyo heller. Til sammenligning er det 15.000 i Paris – som har nesten fire ganger så mange innbyggere som Oslo. Så å kutte ned på antallet er definitivt riktig å gjøre.
Men da mister man også noe.
Always on my Lime
Nostalgi er ikke hva det en gang var.
Min historie med elsparkesykler begynte da jeg lastet ned Lime-appen i Texas i mars 2019. Med lang rekkevidde, vind i det lille håret jeg har igjen og Bbq-dufter i nesen forsto jeg med en gang at elsparkesyklene har kvaliteter mange vil elske.
Siden har jeg ikke giddet å laste ned flere apper. Lime har mange nok sparkesykler i Oslo til at det alltid er en i naerheten.
Det blir annerledes 10. september. Da vil sannsynligvis alle som liker å bruke elsparkesykkel en gang iblant, bli tvunget til å lete og gå lengre for å finne en som er ledig. Eller laste ned flere apper, legge igjen kortinformasjon mange steder, veksle mellom appene for å finne en sparkesykkel de kan bruke. Eller forsøke litt motløst å orientere seg i prisene, for den saks skyld.
Tilbudet blir ikke noe bra. Med mindre utleierne skulle klare å samle seg om en felles app, da. Noe som virker svaert lite sannsynlig.
De har vel ikke råd til det heller, kanskje.
For lite penger
En veldig interessant ting ved løsningen byrådet innfører 10. september, er at den er så dårlig at Transportøkonomisk institutt (TØI) har advart direkte mot den. Og det er ikke slik at kommunen ikke har fått med seg advarselen.
Oslo kommune og TØI samarbeider om et forskningsprosjekt. Hele poenget med det er å regulere elsparkesyklene på en måte som stimulerer til innovasjon. Kanskje kan sparkesyklene til og med oppleves som en berikelse for byens borgere.
TØI har advart mot å fordele 8000 elsparkesykler mellom alle som har lyst til å drive med utleie. Det blir for vanskelig å få økonomi og kvalitet i tjenestene, mener de. En må ha litt inntekter for å betale for opplaering og lønn til folk som har myndighetskontakt eller rydder. Når det er sagt, svartmaler nok utleierne situasjonen. Det finnes hauger av eksempler på at de har gått inn med faerre enn 500 sparkesykler i andre europeiske byer.
Løsningen ligger ikke i flere sparkesykler. Den ligger i faerre utleiere.
Anbud, ikke forbud
Oslo kommune burde utformet noen rammer for avtalen, og potensielle utleiere burde konkurrert om å tilby de beste løsningene innenfor rammene.
Det ville vaert bedre enn å forby. Dersom Oslo hadde hatt to utleiere i stedet for 12, kunne hver av dem hatt 4000 elsparkesykler. Det ville gjort det enklere for kommunen å kontrollere måloppnåelse. Det ville gjort det enklere for forbrukerne å skaffe seg oversikt. Eller klage, når det er nødvendig.
Den gode nyheten er at både bystyret, byrådet og utleierne ønsker seg en slik anbudsordning. Den dårlige nyheten er at det tar tid å finne ut av det juridiske. Det må Oslo kommune rydde opp i før avtalene skal fornyes til våren. Frem til det vil det bli behagelig få elsparkesykler i byen fremover, men ubehagelig dårlig kvalitet på tjenestene.
Ett spark frem – og ett tilbake.