– De har reddet livet mitt
Han har vaert på privat institusjon i fire måneder. Han er blitt rusfri. Og han har gått opp 20 kilo. 29-åringen gir ordningen med fritt behandlingsvalg mye av aeren for at han er i live.
For ti år siden fikk Marius Erlandsen de første symptomene på panikklidelser og angst. På et tidspunkt var han så langt nede at han var suicidal. Nå er han blitt medisinfri. 29-åringen benyttet ordningen med såkalt fritt behandlingsvalg for å komme dit.
Erlandsen er ambulansesjåfør til daglig. Men akkurat nå er han til behandling ved Hurdalsjøen Recoverysenter.
Marius Erlandsen fortalte først historien sin til Nho-nettstedet Velferdsmiks.
Fritt behandlingsvalg-ordningen ble innført av Solberg-regjeringen i 2015. Det betyr at private leverandører kan behandle pasienter mot betaling fra staten. De private institusjonene må godkjennes av staten på forhånd.
Bruken av fritt behandlingsvalg er blitt en het potet i valgkampen. Arbeiderpartiet vil skrote ordningen. De vil heller tilbake til ordningen med fritt sykehusvalg som man hadde før 2015.
Hasjrøyk utløste angst
Det dramatiske livet begynte da han prøvde hasj som 19-åring.
– Det utløste sannsynligvis en eller annen trigger i angstsenteret mitt, forklarer Erlandsen.
Han fikk medisiner mot panikkangsten og klarte å holde sykdommen i sjakk en god stund. Helt til det plutselig smalt like før jul i 2019.
Noen gode venner satte seg ned med ham og sa: Du har et rusproblem.
Erlandsen la seg frivillig inn på avrusning på en offentlig institusjon. På syv dager var han teknisk sett avvent. Men han var på ingen måte frisk. Fastlegen hans ville ikke skrive ut mer B-preparater (vanedannende medisiner, hvorav benzodiazepinene utgjør den største gruppen).
– Da måtte jeg ut på det illegale markedet for å skaffe meg medisinene. Det var lett, sier han.
Men Marius Erlandsen ville ut av misbruket. Ved hjelp av familien orienterte han seg ut mot hjelpeapparatet, også det private.
Lang vei frem
Ved en tilfeldighet ble han kjent med Hurdalsjøen Recoverysenter. Kjaeresten til en fetter hadde sett på Nrk-programmet Helene sjekker inn.
Erlandsen så på programmet i tre minutter før han forsto: Dette er behandlingen som passer for meg.
Men veien dit var kronglete.
– Jeg har snakket med leger, psykologer og psykiatere. Ingen av dem har opplyst meg om muligheten med fritt behandlingsvalg.
Rettighetspasient
For å bli en del av fritt behandlingsvalg må man vaere en såkalt rettighetspasient.
Det avgjøres blant annet på grunnlag av hvor alvorlig tilstanden er og hvilken nytte man vil ha av behandlingen. Avgjørelsen beror på et medisinskfaglig skjønn.
Til tross for at han hadde vaert ut og inn av poliklinikken og var svaert avhengig av medisiner han ville slutte med, fikk han ikke denne rettigheten.
Et halvt år slet Erlandsen med å bli en del av fritt behandlingsvalg.
Til slutt måtte han engasjere advokat. Advokaten kom gjennom systemet, og i begynnelsen av mai var 29-åringen på plass.