I dag utløper exit-fristen
Tirsdag er siste frist for uttrekningen fra Afghanistan. Mange land er langt fra i mål med å få ut sine borgere.
Slutten på den 20 år lange krigen i Afghanistan ble alt annet enn hva USAS president Joe Biden hadde sett for seg. I mai begynte USA og Nato sin tilbaketrekning fra landet. Presidenten satte fristen til 31. august. Den har han holdt fast ved, selv etter at regimet kollapset og Taliban tok makten. Og selv etter at et bombeangrep drepte minst 180 personer ved flyplassen i Kabul torsdag.
Sistnevnte gjorde evakueringen enda mer krevende. Men flere land er langt unna å vaere i mål med å få ut sine borgere.
I dag, tirsdag, er fristen ute. Klokken tikker. Hvor går veien herfra?
Status for evakueringen
Sikkerhetssituasjonen på Kabul flyplass var allerede kritisk. Siden Taliban inntok presidentpalasset 15. august, har både afghanere og utenlandske borgere strømmet til portene.
Biden har advart om at trusselen for nye angrep er stor og iverksatt flere droneangrep for å avverge dem.
Land etter land har avsluttet evakueringsarbeidet. Blant dem er Norge. Fredag landet det siste flyet med sivile fra Kabul. Mandag kveld kom det siste norske, militaere personellet som drev feltsykehuset på flyplassen, tilbake fra oppdraget i Afghanistan.
Norge har nå evakuert i overkant av 1100 personer. Blant dem er norske soldater, enslige mindreårige og sivile. Over 700 afghanere er innlosjert ved Oslofjord Convention Center i Sandefjord.
Men fortsatt befinner det seg nordmenn i Afghanistan som ønsker å forlate landet. UD fører liste over disse. Hvor mange som står på den, vil de ikke si noe om.
USA er heller ikke i mål med evakueringen. Lørdag befant rundt 4000 amerikanske soldater seg fortsatt i Kabul. Samtidig er det omkring 300 amerikanske borgere i landet som ønsker å komme seg ut, ifølge landets utenriksminister Anthony Blinken.
Disse vil trolig bli hentet ut. Amerikanerne har nektet å la seg stoppe av terrorister og fortsetter evakueringen. USAS nasjonale sikkerhetsrådgiver Jake Sullivan sier de har kapasitet til å hente ut 300 amerikanske borgere.
Pentagon-talsmann John Kirby sa følgende på en pressekonferanse mandag:
– Vi befinner oss på et spesielt farlig tidspunkt akkurat nå. Strømmen av trusler er fortsatt reell, fortsatt aktiv, og i mange tilfeller fortsatt spesifikk, sa Kirby.
Så langt har USA evakuert 122.000 personer. Av disse er 5400 amerikanske statsborgere.
Kirby sier evakueringen vil fortsette til siste minutt.
Hva med dem som ikke er ute?
– Det er urealistisk nå å gi håp om at det finnes en rask løsning for dem som nå ikke har kommet seg ut, sa utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) til Aftenposten lørdag. UD holder nå kontakt med alle som har registrert seg med ønske om bistand via reiseregistrering.no.
Taliban har lovet at alle med norske reisedokumenter får dra ut. Det gjelder både norsk-afghanere med norsk statsborgerskap og afghanske borgere med norske reisedokumenter. Den samme garantien er gitt til 100 andre land, inkludert USA.
Dette er et løfte Taliban er ansvarlig for å holde, understreker Søreide. Hun sier UD jobber med andre land med klare forventninger om at den sivile flyplassen må åpnes igjen. I tillegg blir det viktig å åpne grenseovergangene til nabolandene. De fleste av disse er nå stengt.
Leter etter familiemedlemmer
Oppsporingstjenesten i Røde Kors opplyser at de har fått mange henvendelser fra Afghanistan etter at evakueringen startet for en uke siden. Fortvilede familiemedlemmer forsøker å finne igjen sine kjaere i kaoset som har oppstått.
– Henvendelsene kommer blant annet fra flyktninger som har bodd lenge i Norge. Det er også en rekke enslige mindreårige asylsøkere som har kontaktet oss for å få hjelp til å få kontakt med familien hjemme i Afghanistan, sier Brita Liholm.
Hun er ansvarlig for oppsporingstjenesten i Røde Kors i Norge og slår fast at det bor ca. 16.000 personer i Norge med afghansk bakgrunn.
– Det er også mange norske statsborgere som er igjen i Afghanistan, og vi regner med at pårørende av disse kan komme til å kontakte oss for bistand i tiden som kommer, sier Liholm.
Hva skjer med flyplassen?
Siden Taliban tok over makten i Afghanistan, har den sivile flyplassen vaert stengt. Amerikanske styrker har hatt kontroll over den militaere delen. Områdene utenfor har vaert voktet av Taliban-soldater.
Tirsdag må alle amerikanske soldater forlate flyplassen. Det var et av elementene i fredsavtalen Taliban og USA signerte i februar fjor: styrkene til USA og landets allierte måtte ut av Afghanistan.
Tyrkia vurderer nå å ta USAS plass. Landet har de siste seks årene hatt ansvaret for sikkerheten på flyplassen. Nå har Taliban bedt Tyrkia om å bistå i driften videre.
Men ultimatumet om tilbaketrekningen av utenlandske styrker gjelder også Tyrkia. Taliban vil ikke tillate militaert personell på flyplassen.
Det gjør president Recep Tayyip Erdogans beslutning vanskelig. Han har foreløpig ikke tatt noen avgjørelse.
Finnes det andre fluktveier?
Da Taliban tok makten i Kabul 15. august, forsvant de fleste muligheter til å komme seg ut av Afghanistan. Den ekstreme islamistiske gruppen tok kontroll over alle grenseoverganger.
Samtidig stengte flere av Afghanistans naboland grensene. For mange ble flyplassen den eneste veien ut. Men den kaotiske situasjonen hindret de fleste afghanere i å komme seg gjennom sperringene.
Én av få fluktmuligheter har vaert passasjen mellom Spin Boldak i Afghanistan og Chaman i Pakistan. Her er grensen holdt åpen. Men nåløyet for å slippe gjennom den pakistanske grensekontrollen, er trangt.
Hvorvidt land rundt Afghanistan vil åpne grensene igjen, er usikkert.