Jobbmulighetene som forsvant for generasjon covid
De unge ble rammet saerlig hardt av det vanskelige arbeidsmarkedet under koronarestriksjonene. Dette kan skape varige «arr».
Nedstengingen av Norge i mars 2020 gjorde at et historisk antall arbeidstagere plutselig sto uten jobb i løpet av noen uker. De møtte i tillegg et arbeidsmarked hvor antallet utlyste stillinger var falt til et lavmål.
I en ny studie har vi analysert alle de rundt 650.000 jobbutlysningene som ble publisert i løpet av 2018, 2019 og 2020. Slik kan vi sammenligne arbeidsmarkedet i det pandemirammede Norge med normaltilstanden fra årene før.
Tallene viser grunn til bekymring for de langsiktige konsekvensene pandemien kan få for «generasjon covid», altså de unge som fullførte utdanningen sin like før eller under pandemien. Bekymringen gjelder saerlig for dem med lav utdanning.
Kan skape varige «arr»
Tidligere forskning har vist at unge er ekstra utsatt under og etter økonomiske kriser. De har større risiko for å bli arbeidsledige, samtidig som tilgangen på nye jobbmuligheter er dårligere, og konkurransen om de ledige jobbene øker.
Dette kan skape varige «arr» langt inn i den videre arbeidsmarkedskarrieren. Blant de langsiktige konsekvensene har tidligere forskning vist økt risiko for arbeidsledighet, lavere lønnsvekst, langsommere karriereutvikling og negative effekter på helse og velvaere.
Da koronapandemien kom til Norge, fikk nedstengingen store konsekvenser for arbeidsmarkedet.
Etter fire uker hadde mer enn 300.000 nye arbeidsledige registrert seg hos Nav, enten som arbeidssøkende eller permitterte.
Våre analyser viser at vi samtidig fikk en drastisk nedgang i utlysningen av nye jobber. I april 2020 var det 40 prosent faerre stillingsutlysninger enn i samme måned i 2018 og 2019.
Antallet utlyste stillinger var altså nesten halvert, samtidig som det var langt flere som konkurrerte om de ledige jobbene som fantes.
Det kraftige fallet i utlysninger ble fulgt av en langsom og ufullstendig innhenting resten av året. Ved slutten av året var det 8–10 prosent faerre utlyste stillinger enn i samme periode i årene før pandemien.
Kommer du raskt ut i en god innstegsjobb etter utdanningen, har du lagt et solid grunnlag for den videre karrieren ”
Verst for unge under 26 år
For de unge under 26 år var virkningene enda sterkere. Vi har dykket ned i tallene for de 20 vanligste yrkene for denne aldersgruppen. Disse yrkene sysselsetter til sammen tre av fire unge arbeidstagere og inkluderer blant annet butikkmedarbeider, assistent i helsevesenet, barnehageassistent og servitør/bartender.
I april 2020 lå antallet stillingsutlysninger for disse 20 yrkene hele 63 prosent lavere enn i de foregående årene.
En av årsakene til at unge ble rammet ekstra hardt finnes i to yrkesgrupper: Butikkansatte og servitører/bartendere ble hardt rammet av koronarestriksjonene. Og her utgjør unge under 26 år så mye som henholdsvis 28 og 27 prosent av alle ansatte.
Når vi ser 2020 under ett, opplevde de unge et mer ustabilt jobbmarked enn andre. De ble hardere rammet i perioder med nedstengning, men opplevde også en sterkere økning i antallet utlysninger i perioder med lettelser. I noen uker i fjor sommer var det faktisk flere utlyste stillinger i de 20 «ungdomsyrkene» enn i årene før.
Alt i alt opplevde likevel de unge et kraftigere fall i utlyste stillinger enn andre aldersgrupper. Ved utgangen av 2020 var antallet jobbutlysninger i ungdomsyrkene fortsatt 23 prosent lavere enn i de tidligere årene.
Konturene av et klasseskille
Blant de sysselsatte unge er det mange som har en bijobb mens de studerer eller venter på å studere. I et karriereperspektiv er det enda mer interessant å se på den første jobben de får etter fullført utdannelse,
Tidligere forskning har vist at unge er ekstra utsatt under og etter økonomiske kriser ”
det vi kan kalle innstegsjobber. Kommer du raskt ut i en god innstegsjobb etter utdanningen, har du lagt et solid grunnlag for den videre karrieren.
Når vi analyserer stillingsutlysningene for de mest typiske innstegsjobbene i 2020, ser vi konturene av et klasseskille. De vanligste innstegsjobbene for unge uten høyere utdanning opplevde et kraftigere fall i utlyste stillinger enn arbeidsmarkedet i snitt.
Innstegsjobbene for universitets- eller høyskoleutdannende opplevde et mindre fall enn gjennomsnittet.
Det er fortsatt mye vi ikke vet om hvordan pandemien har påvirket arbeidsmarkedet, og hva det har å si for jobbmulighetene videre.
Våre analyser peker mot to funn som vi tror det blir viktig å forfølge videre:
For det første at de unge ble rammet saerlig hardt av det vanskelige arbeidsmarkedet under koronarestriksjonene.
For det andre at dette gjelder spesielt for unge uten høyere utdanning, noe som kan bidra til økte ulikheter i generasjon covid gjennom karrieren.
Hvor store og varige disse utslagene blir, avhenger av hvor lenge pandemien varer – men også av tiltakene som settes inn for å motvirke og forebygge skadene på de fremtidige arbeidsmarkedsmulighetene til generasjon covid.
Les mer på nett
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere fra hele landet bidrar med artikler, debatt og essays.
Du kan lese en rekke aktuelle artikler på ap.no/viten
Vil du skrive for Viten?
Vi søker forskere og akademikere innen alle fagfelt som vil skrive om egen forskning eller formidle aktuelt vitenskapsstoff.
Kontakt oss på e-post viten@aftenposten.no