Eldreombud skeptisk til løftene fra partiene
KRF vil gi pårørende 90.000 kroner i året. Frp vil gi dem lønn. Forslagene møtes med innvendinger.
Det er praktisk bistand i hjemmet – rett og slett en osorgstjeneste: vasking, stelling, dusjing og mat. ”
Norges nasjonale eldreombud, Bente Lund Jacobsen, sier det er positivt at partier er opptatt av de pårørende. – Men det er tunge innvendinger mot forslagene, sier hun. Hennes utgangspunkt er hva forslagene vil bety for de eldre, og hvor godt egnet de er til å ivareta deres behov, understreker hun.
– Jeg er usikker på om det er kartlagt på en god måte.
Ny kontantstøtte fra KRF
KRF går til valg på en ny form for kontantstøtte på 7500 kroner. Den skal utbetales av Nav og gå til pårørende som bor sammen med eldre over 75 år. Det kan vaere:
• En ektefelle eller samboer av en hjelpetrengende. • En person som har en hjelpetrengende far eller mor boende hos seg.
• En naer venn av den pleietrengende hvis vedkommende bor svaert naer.
– Dette vil vaere en statlig rettighet du har krav på, sier Krf-leder Kjell Ingolf Ropstad.
Frp har en annen modell
Frp har lenge ment at man fritt skal kunne velge mellom private og offentlige tjenester i eldreomsorgen. Nå vil partiet utvide valgmulighetene. Partiet foreslår nå at «den enkelte selv kan velge å motta pleie fra familiemedlemmer eller andre, betalt av det offentlige».
Betalingen skal tilsvare det det koster kommunen å gjøre jobben.
– Og da er det slik – det er viktig å skille på det – at man ikke kan gjøre det som krever sykepleierutdanning, for eksempel å sette sprøyter og lignende. Det er ikke det det handler om. Det er praktisk bistand i hjemmet – rett og slett en omsorgstjeneste: vasking, stelling, dusjing og mat. Det er slike ting det handler om, sier Morten Stordalen, Frps helsepolitiske talsperson.
Mulig å få store skattefrie beløp
I motsetning til Frp foreslår ikke KRF at støtten skal komme som erstatning for tilbud kommunen gir.
En forutsetning for å få Krfs nye kontantstøtte er at man mottar helsetjenester og/ eller annen bistand i hjemmet eller på annen måte har dokumenterte omsorgsbehov.
Pårørendestøtten er ment som betaling for ulike aerender, enkelt vedlikehold i hjemmet, måltider, fellesskap og turgåing.
Den er ikke er ment å vaere en kompensasjon for tyngre omsorgsoppgaver som krever betydelig tilstedevaerelse, og heller ikke hjemmesykepleie. Med Krfs modell
kan man få 90.000 kroner skattefritt for å vaere pårørende. Over en femårsperiode vil støtten kunne utgjøre 450.000 kroner. Beløpet vil komme i tillegg til pensjon.
– Dere i KRF er for ekteskapet. Når det inngås, gir man løfter om «gode og onde dager». Er det de «onde» dere nå mener man skal få betaling for?
– He, he. Jeg tror mange gjør en fantastisk innsats enten det er for sin ektefelle, sine foreldre eller besteforeldre, for den saks skyld. Men jeg tror også det er mange som sliter seg ut. Noen blir uføre. Belastningen med å stå i oppgaven blir for stor, sier han.
Ropstad mener forslaget både vil verdsette innsatsen de pårørende gjør, og gjøre det mulig å ta seg av en ektefelle eller foreldre om man for eksempel er i jobb.
Siden KRF håper yngre skal kunne tiltrekkes av ordningen og påta seg medansvar for sine foreldre, understreker partiet også at beløpet skal vaere pensjonsgivende – altså telle med når pensjonen skal beregnes.
– Poenget er at du ikke skal ende opp med en pensjonsfelle om du tar ulønnet arbeid, permisjon fra jobben eller går ned i stillingsprosent, sier Ropstad.
Tror ikke på økt etterspørsel
– Vil en slik ordning kunne føre til økt etterspørsel etter kommunale tjenester? Et vedtak om kommunal hjelp vil jo utløse muligheten til å få 7500 kroner?
– Jeg tror ikke det, men kan ikke utelukke det, sier Ropstad. Han understreker imidlertid at hvis man trenger helsehjelp og oppfyller kriteriene for å få det, bør man få det.
– Det handler om at man skal få en god omsorg, og at pårørende ikke må vaere sykepleieren. Det å ha en pårørendestøtte i tillegg handler om å verdsette den viktige jobben som gjøres av ganske mange pårørende i dag, sier han.
Helge Eide, direktør i Kommunenes interesseorganisasjon, KS, tror Krfs forslag vil føre til økt etterspørsel etter kommunale tjenester.
– Det er en sannsynlig effekt. Hvor sterk den blir, er vanskelig å ha en mening om, sier han.
Han begrunner dette med at mange pårørende bistår sine naermeste fordi de er glad i dem og av den grunn ikke melder inn et behov for tjenester til kommunen.
Kostnader – vanskelig å beregne
Ved utgangen av 2020 var det totalt ca. 68.300 over 80 år som mottok hjemmetjenester. KRF går til valg på å gi pårørendestøtte til en større gruppe enn dette. Ropstad anslår at målgruppen er på omtrent 100.000.
– Det er umulig å si hvor mye en slik ordning vil bli brukt, sier han.
– Hvis ca. 10 prosent ønsker å benytte seg av ordningen, vil støtten koste 800.000– 900.000 kroner i året, sier han.
På spørsmål om det ikke ville vaert bedre for mange om pengene ble brukt på flere timer kommunal hjelp i hjemmet og mer avlastning, svarer Ropstad slik:
– Vi er opptatt av at kommunene skal gi et godt tilbud i utgangspunktet. Men jeg tror ikke det er det som ville vaert alternativet. Dette vil vaere en statlig rettighet som du vil kunne få, og som du kan bruke på den type ting, sier Ropstad.
Skeptisk eldreombud
Eldreombudet frykter at betalt innsats fra pårørende vil kunne bli en sovepute for kommunene. De sitter med ansvaret for at eldre skal få en forsvarlig og tilpasset omsorg. Hun poengterer at eldre trenger tverrfaglig faglaert kompetanse – alt fra sykepleiere til fysioterapeuter – for å få kartlagt sine behov og få tilpasset hjelp ut ifra den situasjonen de er i.
– Jeg er redd for at kommunen ikke stiller med ekstra hjelp fordi datteren i huset fyller rollen, sier Lund Jacobsen.
Hun lurer på om for eksempel kommunen kan unnlate å sette inn hjelp for eksempel på natten «fordi det er jo to ekstra hender der». Hun frykter også at det kan bli vanskeligere for kommunen å fange opp om de eldre blir godt nok ivaretatt og får riktig helsetilbud.
Kan ende med mer deltid
Eldreombudet er tydelig på at hun tror det er kvinner som i størst grad kommer til å påta seg omsorgsoppgavene. Og siden mange kvinner jobber i helse- og omsorgssektoren, spår hun at forslagene vil kunne føre til at noen av dem vil ta på seg slike oppgaver og gå ned i stillingsprosent. Det vil i så fall skje i en sektor som allerede mangler ansatte og sliter med for mange ansatte i deltidsstillinger.
Hun har én bekymring til. Eldreombudet ser at det i situasjoner der det skal oppnevnes verge for eldre, ofte oppstår konflikter i familien.
– Hvem i familien skal velge hvem som skal ha betalt som pårørende? Og hvordan skal man håndtere det hvis datteren, barnebarnet eller niesen ikke duger? spør hun.
Hun stiller også spørsmål om hvem som skal evaluere jobben hvis man setter ut en omsorgstjeneste fra kommunen til ufaglaerte pårørende.
– Hvem skal evaluere når den eldre trenger mer hjelp, og hvem skal evaluere om den får god nok hjelp? spør hun.
Ks-direktør Helge Eide understreker at det er kommunene som uansett sitter med ansvaret for å sikre at det gis forsvarlige helsetjenester. I avtaler om fritt brukervalg løses dette gjennom avtaler med godkjente private selskaper. Frp vil at kommunen skal inngå avtaler med enkeltpersoner.
– I det øyeblikk man begynner med kontantutbetalinger til naere pårørende, blir det utfordrende for kommunene å ivareta det ansvaret. Jeg sier ikke at det er umulig, men det må utredes naermere, sier han.
Eide påpeker at det å foreta et skarpt skille mellom hva som gjøres av sykepleiere og andre i hjemmetjenestene, vil bli en utfordring.
Han opplyser at det i mange kommuner er mest effektivt at noen av de samme personene gjør ulike ting, ikke minst på grunn av lang reisevei.
– De vil gi et best mulig tilbud med de ressursene man har. Og en utfordring her er knapphet på ressurser, sier han.