Skaper skolene forskjeller, eller er de der allerede?

Systemet er ikke perfekt nå. Men det er det beste alternativet vi har.

Byrådet vil bort fra dagens inntaksordning til videregående skole i Oslo. De mener dagens inntaksordning skaper store forskjeller mellom skolene. Problembeskrivelsen er for så vidt riktig. Ingen steder i Norge er det større karakterskillene mellom skolene. Kravet for å komme inn på de mest populaere skolene – som Elvebakken, Nydalen og Edvard Munch – ligger over fem i snitt. I den andre enden – på skoler som Bjørnholt, Hersleb og Stovner – er det i praksis ingen krav i det hele tatt. Alle som søker, kommer inn. De som vil endre dagens ordning, mener systemet skaper taper- og vinnerskoler. Aog B-lag. Men spør man dem som jobber på «taperskolene», får man høre en annen historie. Om engasjerte og kreative rektorer og laerere som jobber beinhardt for å skape lysere fremtidsutsikter for elever med en mindre ressurssterk bakgrunn. Elevene lager ungdomsbedrifter og sender overskuddet til veldedige formål. De kjenner seg ikke igjen i beskrivelsen som et B-lag. Er det skolene som skaper forskjeller, eller er forskjellene der allerede? Og er løsningen å spre de mer ressurssterke elevene utover skolene for å jevne ut forskjellene? Flere i mål på Elvebakken. Slik systemet fungerer i dag, søker man på videregående skole med utgangspunkt i karakterene man har fra ungdomsskolen. Venstresiden kaller det «karakterbasert opptak». Høyresiden kaller det «fritt skolevalg». Venstresiden liker ikke det sistnevnte begrepet fordi de mener det bare er fritt for de ressurssterke. De som ikke klarer å få over fem i snitt, kan ikke velge fritt. De kan bare velge mellom «dårlige» skoler. Det er ingen tvil om at systemet ser ut til å forsterke forskjeller. Mange elever med innvandrerbakgrunn og elever med foreldre som ikke har høyere utdannelse, får dårligere karakterer. De ressurssterke elevene på de såkalte eliteskolene har en mye høyere andel av elever som klarer seg gjennom videregående skole og fullfører. Over 90 prosent av elevene på skoler som Katta, Blindern og Elvebakken kommer i mål. På de minst populaere skolene er det bare litt over halvparten som fullfører. Men ville de fått det lettere på Katta? Flere bøker til hjemmene. Da jeg bodde på Taiwan, fikk jeg høre en historie derfra om at forskning viste at familier som hadde mange bøker i hyllene, hadde mer suksess enn andre. Derfor hadde myndighetene visstnok satt i gang med et prosjekt der de delte ut bøker til alle hjem for å jevne ut forskjellene. Man kan le av det, men hensikten var jo god. Dessverre var det med bøkene som med høna og egget. Bøkene var der fordi de som bodde i husene, likte å lese. Hvordan jevner man ut forskjellene i Oslo-skolen? SV og det rødgrønne byrådet har satt ned et utvalg for å finne alternativer til dagens ordning. Naerskoleprinsipp, slik man har mange andre steder i landet, er ikke blant forslagene. De fleste eliteskolene ligger i sentrum, hvor nesten ingen bor. Og de minst attraktive skolene ligger i områder der mange har levekårsutfordringer. Skulle man innført naerskoleprinsipp, ville det forsterket forskjellene istedenfor å jevne dem ut. Tre modeller som ikke er bedre. Den ene modellen er en såkalt progresjonsmodell. Den deler elevene inn i ulike mestringsnivåer i 8. trinn, for så å belønne fremgang oppover i trinnene. De som har hatt mest fremgang mellom 8. og 10. trinn, får velge skole først. Problemet er bare at ordningen er lett å manipulere. Den kan motivere elevene til å gjøre det så dårlig som mulig i 8. trinn for å bli belønnet for å gjøre det bedre senere i løpet. En annen modell gir tilleggspoeng for kjønn, innvandrerbakgrunn eller andre ting. Den er mindre ille i den forstand at den fortsatt vektlegger karakterer. For karakterer er noe elevene selv rår over og kan forbedre, i motsetning til hvilket kjønn de er, hvor foreldrene kommer fra og hvor de bor. Det rare med modellen er at den tar utgangspunkt i at det er noe negativt i å ha minoritetsbakgrunn – til tross for at studenter med minoritetsbakgrunn gjør det knivskarpt i høyere utdannelse på studier som odontologi, farmasi, medisin og realfag. Den tredje varianten ligner rent lotteri. Der skal en andel, for eksempel halvparten av skoleplassene, gis til dem med best karakterer. Resten skal fordeles blant elever med middels og dårlige karakterer. Det er prisverdig å ville gjøre noe med forskjellene i Oslo-skolen. Men en bedre løsning er å sette inn innsatsen tidlig. Sørge for at barna laerer norsk i barnehagen. Skape trygge rammer for laering fra første trinn. Møte elevene der de er, med de forutsetningene de har. Mye av dette har Oslo-skolen allerede fått til. Rekordmange fullfører videregående skole. Det er naerliggende å foreslå at de holder frem som de stevner – også på Stovner.