Adoptivforeldre etterlyser mer hjelp
Adoptivfamilier har ikke rett på egen oppfølging. Mange foreldre sier de får for lite hjelp.
Tre av fire adoptivbarn har hatt vansker. Adoptivforeldre har ikke rett på saerskilt oppfølging.
Hvert år blir barn adoptert og gitt en ny familie i Norge. Men vi vet lite om hvordan det går med dem. Derfor har forskere ved Folkehelseinstituttet undersøkt nesten 2000 familier som har adoptert et barn de siste 16 årene. En slik nasjonal undersøkelse har aldri vaert gjort før. Forskerne har gjort tre viktige funn: Måten Norge vurderer blivende adoptivforeldre på, er ikke god nok. Mange adoptivfamilier sier at de ikke får tilstrekkelig hjelp. Overraskende mange foreldre oppgir at de har adoptivbarn med vansker. Ikke systematisk. Leila Torgersen er psykolog og ansvarlig for den nye studien som er bestilt av Bufdir. Hun forklarer at norske foreldre som vil adoptere, må gjennom omfattende vurderinger. Ofte kan prosessen vare i flere år. Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) drar på hjemmebesøk, gjør intervjuer og stiller naergående spørsmål om foreldrenes barndom, vandel og økonomi. Men metoden er ikke systematisk, finner de: – Det betyr at søkerne ikke er sikret lik behandling. Det finnes heller ingen klar instruks for hvordan svarene skal tolkes. I stedet avhenger mye av magefølelsen, sier Torgersen. – Prosedyren er langt fra ideell. Men det er vanskelig å finne bedre alternativer. Metoden gjør at man får et helhetlig bilde av familien. Foreldre er også stort sett fornøyde med prosessen, som ligner på andre lands prosedyrer, sier Torgersen. Overlates til vanlig hjelpeapparat. Når det kommer til oppfølging, skiller Norge seg ut. Hjelpen opphører nemlig så fort barnet er på plass i en familie. – Da overtar det offentlige helsevesenet. Dette er saeregent for Norge. Mens de i Danmark, Sverige og på Island får tilbud om psykologfaglig hjelp etter adopsjon, har norske adoptivfamilier hverken rett på veiledning, psykologhjelp eller støtte. Et paradoks, mener Torgersen. – I Norge bruker vi omfattende offentlige ressurser på å velge adoptivforeldre. Men så fort de kommer, blir de overlatt til vanlig hjelpeapparat. I Norge erkjenner vi ikke at adoptivbarn trenger spesialisert hjelp, selv om foreldre etterlyser dette, ifølge Torgersen. Hun sier at adoptivbarn oftere har vansker som ikke andre barn har. – De kan slite mer med adferdsproblemer som aggresjon, psykiske vansker, lese- og skrivevansker, sosiale vansker og tilknytningsforstyrrelser. Og jo mer vansker barnet har, jo større er foreldrenes behov for hjelp fra noen med spesialkompetanse på adoptivbarn, viser resultatene. Overraskende mange sliter. Rapporten har tatt tre år å fullføre. Engasjementet har vaert stort. – Mange foreldre har tatt kontakt og fortalt sine historier. Jeg har ikke opplevd lignende interesse for en studie. Hun sier de er overrasket over tallene. – Tre av fire adoptivforeldre har barn som på et eller annet tidspunkt har hatt vansker. En tredjedel sier de har barn med store og ofte sammensatte vansker. Resultatet føyer seg dermed inn i rekken av funn som viser at adoptivbarn kan ha mer vansker enn andre barn. Trolig henger dette sammen med tidlige traumer og skader under svangerskapet, mener Torgersen. Hun poengterer imidlertid at én av tre foreldre sier barnet deres ikke har noen vansker i dag. Det tyder på at utfordringene går over for mange. Men for noen går det ikke over. – Det er jo disse man er mest bekymret for. Når vi finner at halvparten av disse foreldrene sier de får langt mindre hjelp enn de har behov for, er det bekymringsfullt. Håper på endring. Torgersen håper dette vil endre seg i tiden som kommer. – Vi anbefaler at oppfølgingen av adoptivbarn ikke bør stoppe med godkjenning av søkere. Forskerne konkluderer dermed på samme måte som Hove-utvalget gjorde i 2009 og Adopsjonslovutvalget i 2014: – Oppfølgingen av Norges adoptivbarn, som ofte er andre lands barnevernsbarn, star i stor kontrast til hvordan vi følger opp egne barnevernsbarn som kommer i fosterhjem. Jobber med nye anbefalinger. Bufdir jobber nå med fremtidige anbefalinger for adoptivfamilier. Avdelingsdirektør Kristin Ugstad Steinrem skriver i en e-post at rapporten inneholder mange forslag til tiltak for hvordan familiene kan følges opp. – Dette er en omfattende og grundig rapport som vi har sett frem til å motta. De skal nå vurdere funnene før de vil sende sin anbefaling til departementet.