Tredje hurtigtesten viste at 16-åringen var koronasyk
Selvtesting er blitt et sentralt verktøy i kampen mot koronasmitte. – Ingen vet hvor godt det fungerer, sier overlege Mette C. Tollånes.
Selvtesting er blitt et sentralt verktøy i koronakampen. – Ingen vet hvor godt det fungerer, sier overlege.
Mandagen fikk Stein Andreas Østlie Torgersen en mistanke. Han følte seg syk og tok en drop-in-test som var negativ. Dagen etter ble han ordentlig syk. Han testet seg selv med en hurtigtest. Men også den var negativ. Tre dager senere tok han en tredje selvtest. Først da ble resultatet positivt. 16-åringen fra Oslo gikk altså koronasyk i flere dager før han fikk bekreftet at han var det. – Selvtestingen har fungert ganske dårlig. Om du har hatt naerkontakt med en smittet, er det stor sjanse for at også du er smittet. Når du da skal bli på skolen, og kanskje smitte andre, så fungerer det dårlig, sier han.
Hurtigtest erstatter karantene. Oslo-gutten er nå i karantene hos en klassekamerat. Men hvorfor brukte han kun hurtigtester disse dagene? Jo, fordi myndighetene vil at ungdommen skal teste seg på denne måten nå. Helsedirektoratet sender nå ut 1 million koronahurtigtester til alle landets kommuner. Disse erstatter karantene for barn og unge under 18 år.
– Smittede tester negativt. – Jeg forstår at det er dumt å sende så mange i karantene om noen får korona. Men jeg tror det er eneste mulighet til å holde smitten i sjakk uten å vaksinere barn og unge, sier Torgersen. Testene er blitt sentrale for å hindre smitteutbrudd. I Oslo er planen at alle i skoler og barnehager må ta to hurtigtester i uken. – Dette er vanskelig for myndighetene, men jeg synes vi burde visst mer om det har noe for seg før vi begynte med den voldsomme bruken av hurtigtester i skolen, sier Mette C. Tollånes til Aftenposten. Hun er førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen (UIB) og overlege ved Norsk kvalitetsforbedring av laboratorieundersøkelser (Noklus). – Folk tester negativt på hurtigtest, selv om de er smittet, sier hun.
– Bruksanvisningen må følges. Det er godt kjent at hurtigtester ikke er like pålitelige som såkalte Pcr-tester. Hurtigtestene som brukes i dag, er i tillegg beregnet for profesjonelt bruk. Helsedirektoratet har gjort et unntak for at privatpersoner kan ta dem i bruk. – Det er lett å bruke dem feil. Vi har ingen gode tall på hvor godt de fungerer i praksis. Det er et tankekors, sier Tollånes. – Dersom hurtigtesten skal fungere optimalt, må bruksanvisningen følges til punkt og prikke. Sannsynligvis er de enda dårligere enn det vi tror når de brukes av folk selv, på grunn av mulighet for brukerfeil, legger hun til. 16 år gamle Torgersen synes selve testingen gikk greit. – Vi fikk ikke opplaering i hvordan vi skulle ta testen. Men bruksanvisningen var lett å følge. Det gikk greit, sier han. Det er Noklus som står for selve bruksanvisningen. Den inneholder 14 trinn.
– Vil fange opp flere. Espen Rostrup Nakstad er assisterende helsedirektør. Han mener hurtigtestene er effektive. – Dersom opplaeringen er god og testene utføres korrekt, vil man fange opp veldig mange av dem som er smittet, sier han. Smittenivået i Norge er rekordhøyt for tiden. Flere storbyer har fått testkapasiteten utfordret. Spesielt i Trondheim og Bergen. Saerlig da kommer hurtigtestene til nytte. – Selv om noen glipper, vil man fange opp flere fordi man får testet flere enn ved tradisjonell Pcrtest, sier Nakstad.
– Kanskje marginalt bedre enn ingenting. Det er spesielt én ting som skiller hurtigtestene fra Pcrtestene: Du må vaere smittet lenger før det blir oppdaget. I gjennomsnitt kan Pcr-tester plukke opp smitte 2–3 dager etter naerkontakt, ifølge Tollås. Med hurtigtest må du kanskje vente 3–4 dager i snitt. Det er imidlertid store variasjoner fra person til person. Nakstad er ikke like bekymret for feilbruk. Spesielt blant elever over ungdomsskolealder. For mindre barn kan det kreves hjelp fra foreldre, påpeker han. – Tror ikke det har så mye for seg. Effekten av bruken burde blitt forsket på, mener Tollånes. Hun etterlyser parallell Pcrtesting på en gruppe samtidig som de tester seg selv. Da ville man ha fått en indikasjon på hvor effektive de er. – Om dette fungerer bra: Hallelujah, kjempebra, men jeg tror ikke det har så mye for seg før det motsatte er bevist, sier Tollånes. Vestland fylkeskommune hadde et pilotprosjekt med selvtesting før sommeren. Forsøket viste at svaert få hurtigtester gir falskt positivt svar. Nakstad er enig i at det bør undersøkes naermere.