Kan Vedum redde en døende 135-åring?
Senterpartiet vil støvsuge landet for leger og sykepleiere og bruke dem i Oslo. Forstå det den som kan.
Sykehusstriden i Oslo er noe for seg selv. Ellers i landet handler slike om at folk mister tilbud lokalt og vil unngå lengre reisetider som følge av at sykehuset forsvinner. I hovedstaden er det litt andre tilstander. Aker sykehus er sterkt ønsket som lokalsykehus for Groruddalen. Slik er det selv om det vil gi lengre reisetid for dem øverst i dalen enn dagens løsning, Ahus i Lørenskog. På samme måte spiller det også liten geografisk rolle om det nye, planlagte storsykehuset ender på Ullevål eller på Gaustad ved Rikshospitalet. Forskjellen er fem trikkestopp. Det handler ikke om fysiske avstander.
Spredt seg i partiene. Likevel har denne saken spredt seg langt inn i de politiske partiene. Saerlig Senterpartiet har gjort det til en av sine valgkampsaker å redde Ullevål sykehus fra nedleggelse. Men Jan Bøhler & Co. er ikke alene. Lokalt i Oslo støtter bare Høyre planene hos Helse sør-øst. Selv Arbeiderpartiet snudde i fjor, tross byrådsleder Raymond Johansens advarsler. Planene er et stort regionsykehus på Gaustad i kombinasjon med et lokalsykehus på Aker. I tillegg kommer kreftsykehuset Radiumhospitalet på Ullern. Ullevåltomten skal etter planen selges og finansiere deler av prosjektet. Aker og Radiumhospitalet er «alle» for. Det virkelig kontroversielle er nedleggelsen av et 135 år gammelt toppsykehus. Helse sør-øst møter bredspektret motstand. Noen motsetter seg selve kongstanken med hele Oslo universitetssykehus: en gradvis sammenslåing av fagmiljøene på Ullevål og Rikshospitalet. Noen er skeptiske til høyblokker på Gaustad og mener tomten er for trang. Andre igjen ønsker generelt flere ressurser til sykehusdrift i Oslo. Noen er prinsipielt mot salg av offentlig eiendom for å finansiere sykehusdrift. Og noen er prinsipielt mot Helse sørøst.
Relevante innvendinger. Mange av innvendingene har noe for seg. Det er grunn til å spørre om sykehus skal finansieres gjennom tomtesalg og eiendomsutvikling. Sykehuset blir stort nok til at man kan begynne å snakke om stordriftsulemper. Tomten på Gaustad er trang. Plan- og bygningsetaten har vaert sjeldent skeptisk. Motstanden i ansattes organisasjoner er i seg selv en risikofaktor. Og det hadde vaert fint for Oslo om det fantes ressurser for drift av Aker, Rikshospitalet, Ullevål og Radiumhospitalet i tillegg til frittstående Lovisenberg og Diakonhjemmet. Men noen ideell løsning i en så kompleks sak finnes ikke. Det er nesten umulig å forene alle lokalpolitiske ønsker, krav til effektiv sykehusdrift, ansattes behov og nasjonale hensyn på én og samme tid.
Vil fortrenge distriktsleger. På et vis er det forståelig at saerlig Senterpartiet har gjort bevaring av Ullevål til en kampsak. Partiet får luftet sin skepsis til stordrift og samling i sentraliserte enheter. Dessuten er partiet ihuga motstandere av måten sykehusene styres på. Den såkalte foretaksmodellen er en udemokratisk, rød klut i partiets øyne. Men Senterpartiet vil gradvis bygge ut Ullevål, beholde dagens Rikshospital og bygge nytt på Aker. Det vil bety at hovedstaden beslaglegger mer av en ressurs som blir stadig knappere: helsepersonell. Senterpartiets løsning gjør det ikke mulig å overflytte personell internt i Oslo til Aker. Det nye sykehuset må i stedet bygges opp med personale som ellers kunne ha jobbet lenger unna Ring 3. Og alle fremskrivninger viser at det vil mangle leger og sykepleiere her til lands i fremtiden. Hensynet til at Oslo ikke skal sluke mer enn nødvendig av helseressurser, bør veie tungt. Det er også hovedgrunnen til at Arbeiderpartiet nasjonalt støtter planene.
Allerede vedtatt. Strengt tatt er det nye storsykehuset på Gaustad og lokalsykehuset på Aker egentlig vedtatt. Lånesøknadene er innvilget. Prosjektet skrider frem. Reguleringsforslaget på Gaustad har vaert på høring. I en eventuell ny regjeringsforhandling er det i praksis bare to alternativer. Enten gå i gang på Gaustad. Eller å gå tilbake til tegnebrettet med samling på Ullevål som mål i stedet. Når Helse sør-øst har valgt Gaustad foran Ullevål, er det ikke fordi Ullevål er umulig. Men deres beregninger viser at det blir dyrere, blant annet fordi bygningsmassen er mye dårligere der. Dessuten forsvinner naerheten til Universitetet i Oslo og all dets medisinske forskningskompetanse. Og det vil ta mange år ekstra. Om det er verdt forsinkelsen, kommer selvsagt an på øyet som ser. En politisk risiko ligger i at også Aker sykehus da kan komme i spill igjen, noe ingen av partiene vil. Og de fleste er egentlig enige om at både bygningsmasse og organisering er for dårlig i dag, og at Oslo trenger nye sykehusbygg så raskt som mulig. Løsningen på Gaustad er ikke perfekt. Men den har en stor fordel: Den eksisterer.