Nytt superanlegg skal stanse urenset kloakkutslipp
Et nytt renseanlegg på Bekkelaget skal hindre at Oslo-folks kloakk renner urenset ut i fjorden. Men hovedstaden har fremdeles ikke kloakk-kontroll når det regner kraftig.
Oslos ordfører Marianne Borgen (SV) fikk aeren av å vri på den røde bryteren og dermed starte det splitter nye renseanlegget under fjellet på Bekkelaget onsdag. Det nye anlegget er bygget rundt det eksisterende anlegget fra 2001. Det vil få stor betydning for vannkvaliteten i Indre Oslofjord. I mange år har anleggene i Oslo vaert sprengt til bristepunktet. Resultatet har vaert for mye urenset kloakk rett ut i fjorden. Aftenposten har tidligere skrevet om den dype krisen Oslofjorden befinner seg i. Omfattende utslipp av urenset kloakk fra de rundt 400 store kommunale anleggene knyttet til fjorden, og de over 100.000 små, private anleggene, er én av utfordringene fjorden sliter med. – Dette er et av de viktigste og største miljøtiltakene for Oslofjorden kanskje noensinne. Det å få renset kloakken er det aller viktigste Oslo kan bidra med, sier byråd for miljø og samferdsel Sirin Stav (MDG) til Aftenposten. I det nye anlegget er kapasiteten doblet. Det gjør at Oslo er rigget for å klare å rense så godt som all kloakk fra sin stadig voksende befolkning frem til 2040. Badeadvarsler. Men selv med det nye superanlegget er ikke kloakkproblemene løst i Oslo. Hovedstaden har store utfordringer under kraftige regnskyll. Det er fordi avløpssystemet er bygget som et fellesanlegg der avløpsvann og regnvann går i de samme ledningene. Ved kraftig eller langvarig regn klarer ikke ledningsnettet å holde tritt, og urenset kloakk og regnvann sendes rett ut i fjorden. Det gjør at det i en årrekke har vaert er en stående advarsel om å ikke bade på minst ett døgn etter hvert kraftige regnskyll i Oslo. Stav sier dette problemet vil bli mye mindre fremover på grunn av det nye anlegget på Bekkelaget, men at det fremdeles kan komme badeadvarsler. Heller ikke det nye anlegget vil klare å ta unna alt avløpsvannet ved svaert kraftig regnvaer. Problemet er også økende i takt med klimaendringer og mer ekstremvaer. Hun sier oppgraderingene av renseanlegget på Bekkelaget er ett av de viktigste enkelttiltaket i planen. I tillegg gjøres en rekke mindre tiltak over hele byen for å hindre at regnet går ned i avløpsnettet, som for eksempel drenering og bygging av regnbed. Høyre: For sakte. Høyres gruppeleder Anna Haabeth Rygg mener dagens plan enten ikke er god nok, eller ikke følges godt nok opp av byrådet. – Når vi har stilt spørsmål i bystyret, har vi ikke fått noen gode svar på hvilke tiltak som er gjort, og hvor systematisk det jobbes med dette, sier Rygg. – Jeg etterlyser en helt annen takt når man ser hvordan fjorden ser ut. Vi ser det også på badevarslene hver sommer, sier Rygg. Hun spør seg også om hvorfor ikke rensegraden er høyere enn minstekravet. Det nye anlegget vil rense minst 70 prosent av all nitrogen og 90 prosent av all fosfor. Men det resterende nitrogenet vil også vaere omfattende fordi Oslos befolkning har økt raskt i mange år. Både nitrogen og fosfor gir store oksygenproblemer i fjorden dersom det blir for mye av dem. – Oslo bidrar med masse kloakk i fjorden fordi vi er så mange. Da må vi gå foran og vise vei og få en høyre rensegrad, sier hun. Krever flere tiltak. Flere av partiene i opposisjonen i bystyret ber nå byrådet få opp dampen når det gjelder å sikre fjorden mot utslipp etter styrtregn. De peker på at det bare i fjor ble sluppet ut 1,95 milliarder liter urenset avløpsvann rett i fjorden fra VEAS’ anlegg ved Lysaker på grunn av kraftig regn. I et nytt forslag ber Høyre, Venstre og KrF byrådet om å legge frem en tiltaksplan for å hindre slike utslipp. Stav sier byrådet er godt gang med å følge opp en handlingsplan for overvannshåndtering som bystyret vedtok i 2019. – Det å håndtere ekstrem nedbør er åpenbart en viktig del av den planen, sier Stav.