Xi strammer til i Kina. Hva betyr det for Oljefondet?
Oljefondets leder Nicolai Tangen har investert mange milliarder i kinesiske selskaper. Nå er spørsmålet hva dette vil ha å si så lenge president Xi Jinping stadig strammer grepet.
Det som trolig er en utgående regjering, ligger ikke på latsiden når det gjelder nye utvalg. I statsråd fredag blir det oppnevnt enda et ekspertutvalg som skal se på Oljefondet. Det skal vurdere hvordan internasjonal politikk, naeringsliv og finans kan påvirke styringen og forvaltningen av fondet. Det skjer bare to uker etter at et annet utvalg leverte en rapport om klimarisiko i fondets forvaltning. Finansminister Jan Tore Sanner (H) ser på Oljefondet som suksess i 25 år. – Det er ikke gitt at de neste 25 årene vil bli like enkle og vellykkede. Vi har nettopp utredet hvordan klimarisiko kan påvirke fondet. Nå skal et utvalg se på fondet i en bred internasjonal sammenheng. Det betyr at de må vurdere både risiko og muligheter for et så stort fond, sier han. Fondet eier aksjer i 9100 selskaper i 70 land. Fondet er en del av Norges Bank. Nupi-sjefen leder. Direktør Ulf Sverdrup ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) skal lede utvalget. – Vi har lenge sett at verdens land er blitt tettere knyttet sammen økonomisk. Markedene er blitt åpnere. Men de siste årene har vi i noen grad sett tendenser til at denne utviklingen har snudd, sier han. Sverdrup nevner rivaliseringen mellom USA og Kina som et eksempel. Skal vurdere fondets hjem. Utvalget blir saerskilt bedt om å vurdere om Oljefondet fondet fortsatt skal ha Norges Bank som et hjem, eller om det skal flytte ut av sentralbanken. Dette skjer fire år etter at et utvalg ledet av tidligere sentralbanksjef Svein Gjedrem foreslo å flytte fondet ut av banken. Men i juni 2019 vedtok Stortinget at Oljefondet skal bli der det er. Spørsmålet er om Sanner vil ha omkamp? – Utvalget skal vurdere viktige forhold for fondet langt fremover. Det ville vaere merkelig om ikke utvalget, som skal vurdere styring av fondet og fordelingen av ansvar mellom eier og forvalter, kunne se på plasseringen, sier han. Sanner minner om at Gjedrem leverte sin utredning i 2017. – Det nye utvalget skal levere neste år, og da vil de ha gått fem år, sier Sanner. Sanners syn på verden. Utvalgets mandat risser opp en rekke økonomiske temaer det skal vurdere. Mandatet gir et innblikk i Finansdepartementets verdenssyn: → Klimapolitikken blir strammere og omstiller verdensøkonomien for å oppfylle Parisavtalen. → Gjelden øker både i privat og offentlig sektor. Samtidig er rentene svaert lave og er en årsak til gjeldsveksten. → Det er begrensede erfaringer med sentralbankens svaert stimulerende politikk. Norge og andre har lenge hatt styringsrenter rundt null. → Veksten i produktiviteten i de rike landene har dabbet av. Den økte produksjonen landene hvert år klarer å tyne ut en gitt mengde arbeidskraft og kapital er blitt mindre over tid. → Det er større usikkerhet om prisveksten. Sentralbankene setter renten for å nå mål for prisveksten. → Noen selskaper får økt markedsmakt. Mandatet navngir ingen, men det er lett å tenke på de store amerikanske tech-selskapene som Google, Apple, Amazon, Microsoft og Facebook. De er fondets største investeringer. Risikoen er ikke som før. – Inntektene fra verdens børser er større enn inntektene fra Nordsjøen. Norges økonomisk risiko har flyttet fra oljepriser til børskurser, sier Sanner. Inn i politikken. Så utvider Finansdepartementet perspektivet til politikk og konflikt: → Det er økte spenninger innad i land og mellom land → Mer globalisering har økt verdens samlede inntekter. Men inntektsforskjellene i land og mellom land er blitt skjevere. → Dette har gitt økt proteksjonisme, politisk ustabilitet og svakere oppslutning om internasjonalt samarbeid. → Stormaktene er ikke så gode venner som før. → Rettsstaten og demokratiet står svakere enn før. → Verdensøkonomien er tettere sammenvevd. Problemer ett sted smitter fort til andre land. Det svekker effekten ved å spre investeringer for å redusere risiko. Sverdrup oppsummerer: – Noen sier markedet og børsene formidler all informasjon en pengeforvalter trenger å ha. Andre vil si at det kan vaere strukturendringer som ikke fanges opp. Utvalget skal vurdere om det også er egenskaper ved fondet, for eksempel størrelse, tidshorisont og eierskap, som også påvirker risikoen. Plukker ut noen trekk. Utvalget skal drøfte hvilke av disse utviklingstrekkene som påvirker Oljefondet «noen år frem i tid». Dette skal oversettes til råd om departementets styring og fondets forvaltning. – Vi skal forsøke å se i krystallkulen. Men usikkerheten på lang sikt er stor. Og vi vil sikkert komme til å ta feil i mye. Målet må vaere å bidra til at fondet kan håndtere en usikker fremtid, sier Sverdrup.