Tre spørsmål til Rystad Energyrapporten

Isin kronikk 1. september formidlet Jarand Rystad, Jo Husebye og Tore Gulbrandsøy sine hovedfunn og beregninger fra den nylig publiserte Rystad Energyrapporten. Rapporten er bestilt fra Norsk olje og gass, interesseorganisasjonen for den norske olje- og gassnaeringen. Kronikken handler i all hovedsak om mulige beregnede konsekvenser for de globale klimautslippene av langsiktige kutt i norsk olje- og gassproduksjon. Mange opplever både timingen av rapporten og dens hovedkonklusjon som en brannfakkel som er kastet inn i valgkampens siste fase for å påvirke opinionen. Som kronikken oppsummerer, mener forfatterne at norske produksjonskutt «med stor sannsynlighet (vil) føre til økte globale klimagassutslipp».

Kontroversiell konklusjon. Konklusjonen er kontroversiell. Og allerede i utgangspunktet står den i et visst spenningsforhold til ordlyden i oppdragets formål. Dette gjelder spesielt følgende setning i rapporten: «Fremtidig utvikling og adferd er usikker, og rapporten har ikke som formål å etablere et forventningsrett estimat for klimaeffekten av et produksjonskutt.» Likefullt er det nettopp de foretatte beregningene som står i sentrum, både fra kronikkforfatternes side og i offentlighetens øyne. Slike funn er av stor allmenn interesse. Derfor er det også av interesse å få svar på noen spørsmål som reiser seg etter en naermere gjennomgang av rapporten. Rapporten gir ikke tydelige svar på disse spørsmålene:

Mer balansert. 1. Hva er begrunnelsen for følgende asymmetriske forutsetninger: At man i beregningene av de samlede effekter på klimagassutslipp sammenligner marginale kutt i norsk produksjon med en antatt fremtidig europeisk energimiks (en gjennomsnittsbetraktning)? En mer balansert sammenligning ville sett på forskjellene i karbonintensitet mellom et marginalt bortfall av norsk gassproduksjon og en tilsvarende marginal økning i den europeiske energiproduksjonen, til erstatning for det norske produksjonsbortfallet. 2. I beregningene av både tilbudets og etterspørselens prisfølsomhet (priselastisitet) bygger rapporten på historiske erfaringstall fra perioden 1973–2020, inklusive andre forskningsfunn for hele eller deler av samme periode. Hvor rimelig er dette i et fremtidsperspektiv, når man tar i betraktning følgende kilder til sannsynlige større skift i det fremtidige tilbuds- og etterspørselsmønstret: → Vesentlige endringer i de relative prisene på tvers av økonomien som følge av en markant økning i den effektive prisen på klimagassutslipp. → Den pågående kraftige kostnadsreduksjonen i fremstillingen av klimavennlige produkter og energi? 3. Hva har Rystad Energy lagt til grunn når det gjelder antatt fremtidig prisbane for karbonavgifter og kvotepriser i Norge og i EU? Svarene på de tre nevnte spørsmålene er svaert relevante for en informert vurdering av rapportens utfallsberegninger og vil derfor ha en viss allmenn interesse.

Konklusjonen er kontroversiell. Og allerede i utgangspunktet står den i et visst spenningsforhold til ordlyden i oppdragets formål.