Hva er et liv verdt?
Medrivende og effektivt om erstatningsoppgjøret til de etterlatte etter 9/11.
Dette er en film som med fordel kan vises til unge jusstudenter. Kanskje på studiets første dag. Så man kan unngå misforståelser om hva som er tall og statistikk, og hva som er mennesker. For når et menneske er røvet bort, hvordan kalkulerer man da verdien av livet som forsvant? Noen gjør dette hele tiden, det finnes formler, og da viser det seg rett som det er at mennesker har ulik verdi. Ifølge Erling Borgen, i et innlegg i Dagsavisen i 2014, har britiske styrker i Afghanistan betalt så lite som 5000 kroner til foreldrene til en jente som, Borgens ord: «brant opp etter et rakettangrep». Den amerikanske standarden i samme land har ligget på 12.000 til 15.000 kroner. I en ti år gammel VG-artikkel, antyder Bjørn-Inge Larsen, som var helsedirektør på den tiden, at et norsk liv er verdt 16,9 millioner, og at verdien av en frisk nordmann for Norge er om lag en halv million. Han understreker riktignok at dette bare er ment som en pekepinn. Unngå kollaps. Worth er en basert-på-ensann-historie-fortelling om det økonomiske oppgjøret til etterlatte etter 9/11. Den erfarne erstatningsadvokaten Kenneth Feinberg (Michael Keaton) lever etter devisen om at det ikke er rettferdighet han jobber for. Han vil at folk skal bli enige og komme seg videre i livet (settle and move on). Bare dager etter angrepet ble de involverte flyselskapene skrekkslagne da de forstår at dersom den store gruppen av pårørende saksøkte dem, kom de til å gå konkurs. Ringvirkningene av dette ville kunne lamslå hele den amerikanske økonomien. Dette er en påstand filmen aldri underbygger. Uansett ble denne frykten raskt absorbert av regjeringsadvokaten. Ideen om et statlig erstatningsfond ble opprettet. Betingelsen for å få penger var at man frasa seg retten til å gå til sak. Frykten for økonomisk kollaps var drivkraften, ikke først og fremst omtanke for de etterlatte. Skrot formlene. Filmen skildrer de to årene Feinberg og hans team av advokater fikk for å få minst 80 prosent av de etterlatte til å signere. Stanley Tucci spiller Charles Wolf, som i filmen og kanskje også i virkeligheten, ledet et opprop for å få fondet til å ta innover seg at de måtte se menneskene. De måtte se de faktiske etterlatte og alle som døde. De kalde formlene måtte skrotes for å kunne ta innover seg alles individuelle situasjon. Manusforfatter Max Borenstein har morsomt nok tidligere skrevet tre Godzilla-filmer samt Kong: Skull Island. Dette er mildt sagt noe annet. Worth forsøker å fortelle historien om den firkantede advokaten som skal laere seg å lytte til folk. Men den forteller mest om et system som bruker altfor lang tid på å skjønne hva dette handler om. Indirekte sier filmen at alle disse advokatene i dress og buksedrakt langt på vei går kapitalens tjeneste og er med å opprettholde sosiale skjevheter. Filmen foregår mye i kontorlokaler og møterom, i sene kontorkvelder med Capitol utenfor vinduet. Symbolikken er gjennomskuelig. Hverken Keaton eller Tucci kommer seg forbi de litt skjematiske typene de er satt til å spille. Likevel er historien medrivende og til dels rørende. Filmen går først på kino og kommer etter hvert på Netflix.