Tyrkia ønsker ikke flere flyktninger
Ingen land i verden har tatt imot flere flyktninger enn Tyrkia. Nå frykter Europa en ny flyktningkrise, men denne gangen kan EU ha mistet sin viktigste partner.
Ved foten av fjellene langs grensen til Iran patruljerer tyrkisk grensepoliti dag og natt. De speider etter bevegelser i mørket. Ser etter tegn til flyktninger og andre migranter som ulovlig prøver å ta seg over grensen. Den siste tiden har tusener av afghanere gått den lange og farlige veien gjennom Iran til fots. Håpet er å komme seg over grensen til Tyrkia, og derfra videre vestover. Forrige gang Europa opplevde en flyktningkrise var i 2015 og 2016. Da var det en avtale EU inngikk med Tyrkia i mars 2016 som satte en effektiv stopper for menneskestrømmen. Nå frykter FN at naermere en halv million afghanere vil flykte ut av landet innen årets slutt. Denne gangen er det ikke sikkert Tyrkia vil stille opp. – Vi har tatt vårt ansvar. Under en tale til folket i august hadde president Recep Tayyip Erdogan en klar beskjed: – Tyrkia har ingen plikt, ansvar eller forpliktelse til å bli Europas flyktninglager. Andre land kan ikke vente at Tyrkia skal påta seg deres internasjonale ansvar, var presidentens beskjed til EU. Søndag gjentok Tyrkias utenriksminister Mevlüt Çavuşoğlu advarselen til sin tyske motpart: – Vi i Tyrkia har tatt vårt moralske og humanitaere ansvar når det gjelder migrasjon. Det kommer ikke på tale for oss å ta på oss nok en flyktningbyrde. Huser flest flyktninger. Det er en ganske annen tone enn i 2015. Da var det bred enighet om at flyktninger fra krigsherjede Syria skulle få opphold i landet. Flyktningavtalen Tyrkia inngikk med EU i 2016, innebar at migranter og flyktninger som ankommer Hellas, skal sendes tilbake til Tyrkia. Til gjengjeld skal EU ta imot syriske kvoteflyktninger fra tyrkiske leirer. Avtalen skulle sikre Tyrkia: → Penger for å takle utfordringene knyttet til flyktningene. → At Tyrkias forhandlinger om medlemskap i EU gjenopptas. → Forhandlinger om en bedre tollunion mellom EU og Tyrkia. → Visumfri reise for tyrkiske statsborgere i Schengen-området dersom Tyrkia oppfylte en liste med krav fra EU. Bygger grensemur. Avtalen ble avgjørende for å demme opp strømmen av flyktninger og migranter til Europa. Tyrkia har siden tatt imot millioner: → I dag bor det naermere 4 millioner syrere i landet. → Rundt 300.000 afghanske flyktninger skal også vaere i landet allerede. → I dag er Tyrkia det landet i verden som huser flest flyktninger. Ifølge Amnesty International bor rundt 15 prosent av verdens flyktninger i Tyrkia. Men nå er tyrkiske myndigheter klinkende klare på at de ikke ønsker flere. Regjeringen har sagt at de vil trappe opp byggingen av en 240 kilometer lang barriere langs grensen til Iran. Innen slutten av året skal 64 nye kilometer stå ferdig. Tusenvis av flyktninger er blitt arrestert de siste ukene. Foreløpig holdes de på deportasjonssentre. Situasjonen i Afghanistan er for utrygg for å sende dem tilbake. Misnøye med EU. Også blant tyrkere flest er det de siste årene blitt en mer skeptisk holdning til flyktninger. En fersk meningsmåling viser at syv av ti tyrkere vil stenge grensene for flyktninger. Tyrkia har mottatt flere milliarder euro i EU-støtte. Likevel har misnøyen med EU vokst siden den forrige krisen. Tyrkere føler ikke de har fått det de ble lovet. Goder som visumfri reise i Europa, er fortsatt ikke blitt innfridd. I fjor brøt avtalen nesten sammen etter at Erdogan åpnet grensen mot Europa. Det skjedde etter at 33 tyrkiske soldater ble drept i Syria. Presidenten sa at Tyrkia ikke lenger ville hindre migranter og flyktninger i å ta seg til Europa hvis ikke EU holdt løftene sine. Sliter på hjemmebane. Men det er ikke bare misnøye med EU som gjør at tyrkerne er blitt mer negative til flyktninger. Vel så viktig er problemene Erdogan har på hjemmebane. I mange år var presidenten populaer blant velgerne fordi han lyktes med å få fart i økonomien. Nå rammes tyrkerne av høy inflasjon og arbeidsledighet. Erdogans parti AKP har argumentert med at Tyrkias innsats for flyktningene viser frem landets styrke på den internasjonale arenaen. Men den tanken er lite verdt når folk sliter med å få endene til å møtes, ifølge den tyske tenketanken SWP. – Erdogan har gjentatte ganger brukt flyktninger som et forhandlingskort og for å styrke sin egen posisjon, sier David Kipp. Han er seniorforsker ved SWP. – Men nå blir han konfrontert av opposisjonen og må svare for den økonomiske krisen, sier Kipp. Trenger hverandre. Samtidig har Europa blitt mer avhengig av Tyrkia siden den forrige krisen, mener Kipp. – EU har ennå ikke lyktes med å komme til noen enighet om en reell reform av asylpolitikken, sier han. Kipp påpeker at det politiske klimaet i mange EU-land har endret seg: → Krisen har bidratt til fremveksten av høyrepopulistiske og innvandringsfiendtlige partier i mange land. → Mange steder planlegges eller bygges det nå gjerder og murer. – Alle EU-landene forstår at vi er avhengige av Tyrkia for å løse en ny flyktningkrise, sier Kipp. Likevel mener han det er en gjensidig avhengighet: – Erdogan trenger pengene fra EU. Når han sier at Tyrkia ikke vil ta imot flere, så er jeg ikke sikker på at siste ord er sagt. Vil ha kontroll. Mandag forlot de siste amerikanske styrkene Afghanistan. Tyrkia forhandler nå med Taliban om å styre flyplassen i Kabul. Det kan vaere et forsøk på å få en viss kontroll over hvem som drar fra landet. Erdogan har hentet inspirasjon fra avtalen i 2016, mener Prioforsker Kristian Harpviken. – Han inntar en posisjon som gjør at Tyrkia kan sitte med hånden på migrasjonskranen og skaffe seg kontroll over strømmen.