Vanlige folks surr
Det er som om politikerne ikke helt forstår hvor ødeleggende det er når de utnytter egne saerfordeler.
«Alle kurver har noen råtne epler», heter det. Ordtaket er ment som en unnskyldning når enkeltsaker dukker opp. De aller fleste epler er friske og sunne.
Det samme kan man nok si om våre folkevalgte. De aller fleste utnytter ikke spesialordningene annerledes enn de er ment.
Likevel har det vaert påfallende mange råtne epler de siste årene. Det er neppe fordi politikernes moral har sunket. Men pressen har ettergått saerordningene i større grad de siste årene.
På ett vis er det jo ikke så rart å finne enkelte råtne epler. Men eplene befinner seg i en ganske spesiell kurv.
Stortingets politikere har makt til å bevilge seg selv nøyaktig de privilegiene de vil. Det stiller saerlige krav til at de forvalter makten fornuftig.
Grunnlaget faller bort. Kristelig Folkepartis leder, Kjell Ingolf Ropstad, har holdt seg innenfor regelverket, formelt. Fordi han angivelig har bodd på gutterommet i Moisund i Agder frem til i fjor.
Bibelens ord om at en mann skal forlate sin far og sin mor når han finner sin hustru, innebaerer nok også å melde flytting i Folkeregisteret.
Alle skjønner at Ropstad i praksis ikke har bodd på gutterommet. Dermed faller grunnlaget bort for pendlerleiligheten han har fått påspandert av Stortinget. Han har i tillegg eid bolig i Lillestrøm. Den har Stortinget – tillitsbasert nok – godtatt at han «ikke skal bo i». Dermed har han bodd gratis og tjent penger på utleie samtidig.
Slik raushet og tillit er ikke andre som mottar offentlig stønad til del. Det er en grunn til det. Sjenerøse ordninger med dårlig kontroll har en tendens til å bli misbrukt. Ikke av alle, men av noen.
Og misbruk av offentlige midler er ødeleggende for tilliten i et samfunn.
Ikke i tråd med intensjonene. De ulike spesialordningene for politikere har gode begrunnelser.
Stortingets pendlerboliger er åpenbart fornuftig. De fleste på Stortinget bor og lever andre steder enn Oslo.
En etterlønnsordning bør folkevalgte også ha. Regjeringsmedlemmer kan miste jobben på dagen. Stortingspolitikere har større forutsigbarhet, men bør også slippe å bruke valgkampen til å søke jobber.
Men disse ordningene forutsetter at politikere som nyter godt av den, bruker den i tråd med intensjonen.
Dessverre blir det stadig mer dokumentasjon på at den forutsetningen svikter.
Etterlønn til besvaer. Mandag skriver Dagens Naeringsliv om Jan Arild Ellingsen. Frp-politikeren fikk etterlønn fra Stortinget etter at han røk ut i 2017. Etterlønnen er et spesialsikkerhetsnett for stortingsrepresentanter som står uten inntekt når de må gå.
Men Ellingsen har drevet et rådgivningsfirma i etterlønnsperioden. Det har han ikke fortalt Stortinget om. Avisen har dokumentert både overskudd og aktivitet. Ellingsens kommentar er at «min privatøkonomi har du ingenting med».
Det er ikke riktig. Hvordan stortingsrepresentantene forholder seg til egne spesialordninger, er i høyeste grad et offentlig anliggende. Dersom Ellingsen var interessert i å holde snushaner unna egen privatøkonomi etter stortingsperioden, kunne han latt vaere å søke om etterlønn.
Bedrageri på Stortinget. Aftenpostens tidligere avsløringer om reiseregninger på Stortinget har resultert i én bedrageridom mot Frp-politiker Mazyar Keshvari. I tillegg er Hege Haukeland Liadal (Ap) tiltalt for grovt bedrageri, med rettssak i november.
Flere politikere har også måttet betale tilbake etterlønn etter at mediene har belyst sakene deres. Den forrige fiskeriministeren, Geir-inge Sivertsen (H), fikk også en kort karriere etter å ha mottatt etterlønn som ordfører samtidig som han ble statssekretaer.
Sakene har svaert forskjellig alvorlighetsgrad. Men til felles har de at folkevalgte har utnyttet ordninger de selv har laget for å få mer penger enn de strengt tatt burde.
Det er ødeleggende for tilliten til politikerstanden som helhet.
Derfor kan ikke Stortinget og regjeringen ha det slik. Kontrollen må bli bedre og regelverket tydeligere.
Bedre kontroll. Etter Aftenpostens reiseregningssaker er kontrollen strammet inn.
Også kontrollen med etterlønn på Stortinget blir nå bedre. Muligheten for karantenetriksing ved at avgåtte regjeringsmedlemmer kan få etterlønn hvis de oppretter Pr-byråer, er også foreslått tettet.
Kravene for å få tildelt pendlerbolig bør nå gjennomgås. Det bør vaere forholdsvis enkelt å knesette et prinsipp om at de som har tilgang til bolig i naerheten av Oslo, ikke trenger gratis pendlerleilighet.
Det er selvsagt kjedelig at det ikke fungerer med rent tillitsbaserte ordninger. Men innstrammingene er en dyd av nødvendighet.
Spesialordningene er på sin plass fordi jobben er spesiell. Men kontrollen og forvaltningen av dem bør ikke skille seg fra den som gjelder for alle andre. Politikere er nok vanligere enn de selv liker å tro.