Hvis det er galt å vaere passivt medlem av en chattegruppe, ligger mange tynt an

Det er best å sitte stille i båten.

Dagens Naeringslivs Magasinet brukte i helgen intet mindre enn 13 sider på å fortelle om en bunke meldinger som er blitt sendt i en chattegruppe via den krypterte meldingstjenesten Whatsapp.

En medrivende historie er det jo. Flere av landets milliardaerer er med i gruppen. Den røktes av investoren Øystein Stray Spetalen. «Politikk» heter gruppen. Og nylig har en av gruppens medlemmer fisket etter noe grums på Arbeiderpartiets Espen Barth Eide i håp om å skvise ham ut før Ap eventuelt danner regjering etter valget.

Jeg kjenner tilfeldigvis vedkommende. Ikke godt, men han er en av dem jeg omgås i sosiale medier. Jeg har kun truffet ham én gang i det såkalte virkelige liv utenfor internett. Men jeg er med i en chattegruppe der han også er medlem. Jeg nevner det før noen anklager meg for å vaere en del av et skjult nettverk.

Vi som drikker Mozell. Jeg er med i mange rare grupper på internett. For eksempel har jeg trykket «like» på siden til det tidligere spa-anlegget til Kristi Brud fra Knutby. Det er ikke fordi jeg liker akkurat dette spaet så godt. Det er fordi jeg er interessert i alt som har med sekten i Knutby å gjøre.

En annen gruppe jeg er medlem i, heter «Vi som drikker Mozell utenom møter og foreninger». Det er fordi jeg liker tull og tøys. Andre grupper er jeg med i fordi jeg bruker det som research i jobben min. Jeg er slett ikke enig i alt. Jeg vil for eksempel ikke bruke mange penger på å åpne Fm-båndet igjen. Men man kan få det inntrykket hvis man går inn på profilen min og ser hvilke grupper jeg er medlem av.

20 av vennene mine liker siden «Islam Net». Jeg tror ikke jeg tar munnen for full hvis jeg sier at de fleste av dem følger siden av nysgjerrighet, ikke fordi de liker innholdet.

Jeg er ikke med i noen chattegruppe der folk jobber med en slags plan om å velte den sittende regjeringen og gjøre Senterpartiet stort igjen. Men om noen i en av disse gruppene først fant på å skrive noe i den retningen, ville jeg neppe steilet og forlatt gruppen av den grunn. Kanskje ville jeg synes det var interessant å lese, uten at jeg sa meg enig i det som ble skrevet. Begår man en brøde da? Er man ansvarlig for andres ytringer?

Misliker koblingen. Styreleder og partner i Corporate Communications, Geir Bjørlo, har havnet på listen av navn som er medlemmer i gruppen «Politikk» på Whatsapp. Han vet ikke hvorfor han er blitt lagt til, sier han. Han er ikke blant de aktive medlemmene som prøver å påvirke valget. Men oppdragsgiveren Danske Bank misliker koblingen uansett. Det bør få noen hver til å fryse på ryggen.

På den ene siden står en oppdragsgiver selvsagt fritt til ikke å ville bruke folk som bidrar til å gi bedriften dårlig omdømme. Og Pr-folk bør neppe flagge tilhørighet i en eller annen retning som gjør det vanskelig å jobbe for enkelte klienter.

Men når passiv deltagelse i en chattegruppe på internett kanskje er nok til at oppdragsgiver reagerer, begynner det å bli trange kår. Bjørlo vet jo ikke engang hvorfor han er blitt lagt til i gruppen og har ikke deltatt i diskusjonen. Har man noen på kontaktlisten i Whatsapp, kan man bli lagt til i en slik gruppe uten å gi samtykke.

Det er åpenbart at man ikke kan lire av seg hva som helst i det offentlige rom uten at det kan komme til å få konsekvenser. Det er ikke noe rart hvis folk som fremstår som rabulister, ikke får all verdens Pr-oppdrag. Men her er man plutselig også ansvarlig for andres ytringer, ikke bare sine egne. «Guilt by association», som det heter.

. Holde seg unna alt som er kontroversielt. Holde sin sti ren.

Fortsetter det slik, er den offentlige samtalen snart forbeholdt pensjonister. Det snakkes varmt om mangfold, deltagelse og ytringsfrihet i den ene festtalen etter den andre. Men hundretusener av ansatte lever med en innforstått klausul om ikke å virvle opp støv noe sted. Plutselig er din kanal for adspredelse og humor blitt et skjult nettverk. Pass opp!

❝ Sakte, men sikkert har man stilltiende samtykket til en offentlighet der man står seg best på å holde kjeft