Dna-analysen er revolusjonert etter drapet i 1995
Det er nytt materiale – ikke nytt gjennombrudd i Dna-analyse som har ført til siktelse, sier ekspert. Siden 1995 er metodene likevel kraftig endret.
Den nye siktelsen i Tengs-saken bygger på Dna-undersøkelser. Det konstaterte politiinspektør Lars Ole Berge da en 50 år gammel mann før helgen ble pågrepet, siktet for drapet på Birgitte Tengs i 1995.
Bak siktelsen lå resultater fra en Dna-analyse politiet mottok i 2019. Den er gjennomført ved Rettsmedisinsk institutt i Østerrike. Dna-materialet inneholdt ifølge politiet både prøver som tidligere var analysert og nytt materiale.
Aftenposten har fått bekreftet, fra en kilde med innsyn i saken, at materialet som har gitt Dnaresultatet som siktelsen bygger på, ikke er hår.
Søndag kveld skrev VG at det dreier seg om blod funnet på Birgitte Tengs' strømpebukse. Ifølge avisen er det snakk om en såkalt blandingsprofil, det vil si at den inneholder DNA fra mer enn én person.
Utfordringen for politiet og påtalemyndigheten er at resultatet ikke er en fullstendig Dna-profil. Ifølge VG er Dna-profilen av en slik art at det kan stamme fra mistenkte, eller naere mannlige slektninger.
Det nye beviset kan i seg selv ikke utelukke at andre enn siktede har begått drapet. Derfor gjenstår det mye arbeid for etterforskere og eksperter.
Den varetektsfengslede 50åringen som er siktet i saken, erkjenner ikke straffskyld.
Gjennombruddet. Dna-analyser har gjennomgått en revolusjon siden 1995. Da var det bare noen få år siden slike analyser første gang ble benyttet i krimteknisk sammenheng.
Det store gjennombruddet kom tidlig på 2000-tallet. Og utviklingen av analysemetodene har fortsatt, sier Dna-analytiker og tidligere sakkyndig i norske domstoler, Ragne Kristin Farmen.
Hun tror likevel ikke at det er en ny metode som ligger bak siktelsen. Snarere det nye materialet politiet har fått analysert. Og som politiet ikke vil gå inn på.
Men hva kan man finne ut i dag som man ikke kunne i 1995?
Fra strekkode til dypdykk. Aftenposten har snakket med flere eksperter på Dna-analyse. I korte trekk beskriver de historikken slik:
Da man begynte med Dna-analyser, laget man en form for strekkode. Målet var å finne unike strekkoder. Til det trengte man ganske store mengder DNA. Men selv om man hadde det, var det ofte vanskelig å sammenligne resultatene fra ulike prøver og personer.
Dagens analysemetode kalles Polymerase chain reaction (PCR), polymerasekjedereaksjon på norsk. Her kopierer man opp informasjonen i cellematerialet som er tilgjengelig. Så studerer man så mange områder som mulig i det som kalles Dna-trådene.
I starten fikk analytikerne tak på ett område fra Dna-tråden. Senere fire. Nå har man passert 20. Det finnes flere tusen. Men mange av dem er uinteressante i kriminalteknisk sammenheng.
Det gjelder å finne markører som ikke handler om øye- eller hårfarge, men som gir informasjon om at akkurat denne personen er helt forskjellig fra en annen. Det viktige er altså å velge områder som kan benyttes til å skille godt mellom personer. Men jo flere områder man kan analysere, dess enklere blir det å skille mellom personer.
Pcr-metoden gir mulighet til å få mye informasjon ut av selv små mengder materiale av hår, saed, spytt, blod eller hudceller. Også fra gammelt materiale, om det er godt oppbevart.
Lik «mannslinje». Med den nye metoden er det nok at en person har berørt en gjenstand med bare en finger. Cellemateriale som i utgangspunktet ikke er synlig, kan analyseres.
I tillegg har man analyser av Ykromosomer. Tilsammen gir dette to ekstra verktøy.
I Tengs-saken handler det om en mann. Da kan man finne en «mannslinje» som er unik for denne mannes familie, men der man ikke kan skille mellom ham og faren eller andre mannlige slektninger.
Kommer man ikke naermere enn en «mannslinje», vil etterforskningen handle om å utelukke at andre i familien har kunnet begå den kriminelle handlingen.
En ufullstendig Dna-prøve er uansett verdifull med tanke på å utelukke personer.
Ifølge VG er det i rettsdokumentene fra 1995 beskrevet en blodflekk på offerets strømpebukse.
Det ble også funnet et hårstrå på strømpebuksen.