Vesten må stille krav

For oss norskafghanere er det fortsatt vanskelig å ta innover oss den enorme tragedien som er skapt ved Talibans maktovertagelse. Det er stor sorg og usikkerhet. Vi føler oss sviktet av alle. Samtidig er det rørende med så mye sympati.

Etter at kvinne- og minoritetsfiendtlige Taliban fikk servert makten, er det desperasjon og full forvirring om hva som nå kommer til å skje med landets kvinner og minoriteter. Mange frykter at Talibans første ofre vil vaere millioner av kvinner. Men Talibans raske gjenerobring har også utløst en enorm frykt hos landets minoriteter. Taliban har lovet det ene etter det andre. Dette er musikk i Vestens ører. Kvinner skal få sin frihet og deres rettigheter skal bli ivaretatt. Landets minoriteter skal få leve i fred og få praktisere sin religion og kultur, osv.

Taliban ønsker sharia og er kjent for sine nådeløse straffemetoder. Steining til døde, avkutting av hender og henging uten noen form for rettergang er noen av metodene Taliban har brukt tidligere. Det er utenkelig at Talibans ideologi tillater dem å respektere folkeretten. Dette har skapt sterk frykt. Etter få dager med Taliban ser vi bokhandlere som setter fyr på sine bøker, musikere som ødelegger sine gitarer og unge kvinner og menn som har begynt å kle seg i konservative klaer.

Gruppene som Taliban betrakter som sine aller verste fiender, er dem de anser som vantro (utlendinger), kvinner og landets minoriteter. De siste blir ikke betraktet som gode nok muslimer. For landets minoriteter og kvinner oppfattes Talibans løfter som et desperat forsøk på å bygge tillit hos befolkningen, men også et forsøk på å berolige Vesten og de større aktørene som har interesser i landet.

Selv om Taliban har gitt forsikringer, vet vi hva de står for. Kvinner og landets minoriteter føler seg veldig utsatt og frykter at Taliban gjenopptar sine brutale metoder. Disse gruppene slet allerede under den korrupte Ghaniregjeringen, og spørsmålet er bare hvor mye verre de kommer til å få det.

Verdenssamfunnet kan påvirke situasjonen i landet. Til tross for milliarder av dollar i utenlandske bidrag de siste årene er landet i teorien konkurs og helt avhengig av økonomisk støtte utenfra. Før Norge og Vesten bidrar økonomisk, må det settes tydelige krav og forventninger til Taliban om å respektere folkeretten og ivareta rettighetene til landets minoriteter og kvinner.