Mamma Mia, Grilleriet!
Ti år er gått siden åpningen av Grilleriet. Ikke alt har tålt tidens tann.
Mamma mia, her var det fullt av folk. Bordvenninnen og jeg må så å si gå spissrotgang mellom alle dem som står i kø for å komme inn på Mamma Mia-forestillingen. Vi har heldigvis munnbind på, for her er det tett mellom publikummerne.
Da vi er vel inne i Grilleriet, blir vi møtt av en energisk, blid og travel hovmester som raskt loser oss forbi bordrekkene til enden av lokalet og en buet sofa overstrødd med myke puter.
Like etter har vi fått hvert vårt glass vin før servitøren kommer ilende med menyer og vinkart.
– Det er litt av et tempo man holder her, sier Bordvenninnen og ser ut over det nesten fulle lokalet. Det er tydelig at mange skal spise middag før de skal i Folketeateret.
As good as new *. Stedet er slik vi husker det fra åpningen i 2011: stort, enkelt møblert med både langbord, rundebord, småbord og innerst en halvsirkel med tomannsbord.
Den gang var Josper-grillen det heteste hete, ikke bare fordi den var ny på det norske markedet, men også fordi den kunne holde en betydelig høyere temperatur enn mange andre griller. Den høye varmen skulle gjøre at kjøttet beholdt saftigheten.
Akkurat det siste kommer vi til å betvile i løpet av måltidet.
(* fra albumet Voulez-vous, 1979)
Take a chance on me *. Menyen består av en blanding av kjøtt, fisk og litt grønt – det aller meste fra grillen, så klart.
– Vegetarianerne har ikke saerlig mye å velge mellom, sier Bordvenninnen. – Det eneste jeg finner her, er rødbetcarpaccio ved siden av noen av dessertene.
Kjøkkensjefens anbefaling kan fås som tre- til femretters meny, så vi velger grillet hjertesalat, ytrefilet og ost fra den. Fra à la carten plukker vi grillede hummerklør på brioche, andeconfit-burger og sjokolademousse.
(* fra albumet Abba – The Album, 1977)
Head over Heels *. Vår servitør er overstrømmende vennlig og til stede, men når det kommer til vinvalg, må det hentes råd og hjelp fra andre. Vi blir anbefalt å fortsette med chablis til hummeren og en Sancerre til hjertesalaten, samt Saint Ferran fra Bordeaux til ytrefileten og en saumur Champigny til den konfiterte andeburgeren.
– De har nok innkalt ekstramannskaper på grunn av alle dem som skal spise før forestillingen, sier Bordvenninnen.
Snart har vi fått våre forretter. Den grillede hjertesalaten har følge av tynne skiver kronhjort mens parmesanmajones gir fedme til smaksbildet. Syltet løk spisser avslutningen på en forbausende anonym forrett.
De grillede hummerklørne kommer heller ikke helt til sin rett på den myke briochen. Her tar parmesanmajonesen og den syltede løken totalt luven av hummersmaken.
(* fra albumet The Visitors, 1981)
SOS *. – Hvordan er det mulig!?! Denne ytrefileten er knusktørr, sier Bordvenninnen. Béarnaisen redder noe av inntrykket, og småpotetene og bønnene gir retten litt bitt. Heldigvis har vi bestilt karamellisert aromasopp i fløte til biffen, som redder noe av helhetsinntrykket.
Andeconfitburgeren er også i tørreste laget, så her har Josper-grillen ikke gjort jobben sin. Er den ikke varm nok? Har kjøttet ligget for lenge? Den syltede agurken er også en blek smaksmessig skygge av hva man får ellers. Det er bare friesene som får godkjent av tilbehøret til hovedrettene.
(* fra albumet Abba, 1975)
Disillusion *. Nå er det opp til dessertene å levere. Det gjør de bare så vidt. Sjokolademoussen er kremet og har følge av en syrlig bringebaersaus, mens de tre små bitene norsk ost (som vi aldri fikk vite hva var) er kjøleskapskalde og mister dermed mye smak.
– Dette var som å spise konferansemiddag, sukker Bordvenninnen. – Det virker som om kjøkkenet hele tiden er på etterskudd. Servitørene gjør sitt beste, men her går det over stokk og stein. Derfor oppleves også regningen på ca. 2500 kroner som i overkant ut fra hva vi er blitt servert.
– Maten er ikke dårlig, den er bare overraskende lite spennende sett ut fra hvordan den presenteres. Mamma Mia, vi håper de neste ti årene blir bedre.
(* fra albumet Ring Ring, 1973)