Jeg tenke mest <<stakkars gutt>>. Det virket sa uskyldig den gang.
Seks år var gått siden drapet på Birgitte Tengs. Da hørte en kvinne i Haugesund at det gikk noen i etasjen under. Det kom lyder fra entreen.
Det begynte en fredagskveld høsten 2001. Hun satt på kjøkkenet hjemme i Haugesund da hun hørte lydene fra gangen. – Hallo?
Ingen svarte. Var det en av jentene som var på besøk hos datteren? De var samlet en hel gjeng i kjellerstuen, men ingen av dem hadde vaert i gangen. Men noen hadde vaert der. Og tatt med seg damesko.
Kvinnen som bodde i huset, oppdaget også at personen hadde forsynt seg med husnøkler fra nøkkelskapet. Kvinnen ønsker ikke å bli identifisert, og uttaler seg anonymt
– En tid senere skulle jeg hente et par sko i skapet. Da så vi at de også var borte. Han hadde vaert der en gang til og tatt flere sko. De skiftet nøkler til huset. Da mannen ble pågrepet, fikk hun tilbud fra politiet: Ville hun ha skoene tilbake? Nei takk, sa hun. Hun fikk høre at det lå en haug med sko hos politiet.
– Jeg tenkte mest «stakkars gutt». Det virket så uskyldig den gang. Men så viser det seg at han kanskje ikke var så uskyldig, at han kanskje var en morder? Det er veldig ekkelt å tenke på.
I januar 2002 ble mannen som stjal sko fra kvinnen, dømt for dette i Karmsund tingrett. Han ble samtidig dømt for en rekke andre lignende tyverier fra ulike adresser i Haugesund.
Mannen, som da var i 30årene, erkjente forholdene.
Nå er den samme mannen siktet for drapet på Birgitte Tengs i 1995 og mistenkt for drapet på Tina Jørgensen i 2000.
Både i perioden mellom de to drapene og etter har han vaert domfelt for denne typen innbrudd. I tillegg er han dømt for å ha ringt og pest på en seksuell måte i telefon til fremmede kvinner.
Seksuell tenning av klaer. I rettsdokumentene Aftenposten har fått tilgang til, kommer det frem at mannen har fått seksuell tenning av å tilegne seg kvinners klaer og gjenstander.
Siktede har ifølge retten et «langt og spesielt strafferegister». Likevel har han ifølge en av dommene fått milde straffer fordi domstolene har hatt et håp om rehabilitering.
Nå er mannen siktet for drap. Hvor vanlig er det at denne typen adferd eskalerer til mer alvorlige lovbrudd som vold og drap?
– Det kan skje i noen sjeldne tilfeller, sier Pål Grøndahl. Han synes det høres ut som at den siktede har en avvikende seksualitet.
Grøndahl har 20 års erfaring som rettspsykiatrisk sakkyndig.
– Vi vet at personer som begår straffbare handlinger, har økt risiko for annen dyssosial adferd.
– Hvilke faktorer kan bidra til at en uskyldig fetisj eskalerer og blir til voldelig adferd?
– Det kan for eksempel skyldes at personen står i en livskrise, sier han.
Grøndahl har ikke tall på hvor mange personer med avvikende seksualitet som ender opp med å utføre vold- eller drapshandlinger. Det er vanlig at folk skjuler sine fetisjer fordi de vanligvis skammer seg over dem, forklarer psykologen.
Var voldelig mot psykolog. Den siktede mannen er omtalt i Bjørn Olav Jahrs bok Hvem drepte Birgitte Tengs.
Forfatteren sier til NRK at mannens kvinnelige psykolog Jorunn Øpsen varslet politiet fire dager etter drapet på Tengs. Fem år før drapet kom den siktede hjem til henne i dameundertøy og kort skjørt. Han sa at noe var i ferd med å «bygge seg opp inne i ham.»
Da Øpsen ba mannen om å gå, forsøkte han å kvele henne med en snor. Men snoren røyk, og kvinnen overlevde. Mannen har sagt til politiet at han ikke husker hendelsen. Han ble senere dømt for vold mot Øpsen.
En av dem som så Øpsens tips i forbindelse med Tengs-saken, var Grete Strømme. Hun var en sivilt ansatt i det lokale politiet som mente mannen burde undersøkes naermere. Slik ble det ikke.
Grøndahl synes det er vanskelig å si om politiet burde ha etterforsket ham naermere:
– Politiet er jo blitt kritisert for at de gikk inn i en bekreftelsesfelle og konsentrerte seg for mye om én person. Det kan ha gjort at de ikke tok varslinger om den siktede på alvor, sier han og legger til:
– Men det skal sies at svaert få personer med seksuelle avvik dreper. Hvis det hadde vaert tilfellet, ville vi hatt veldig mange drap i Norge.
Siktede er, så vidt Aftenposten kjenner til, ikke blitt dømt for straffbare handlinger etter 2005. I den siste dommen står det at mannen «aldri har klart å ha noen innsikt i hva slags belastninger han påfører de fornaermede», men at han på dette tidspunktet er i stand til å forstå det, og at han nå skal stoppe opp.
❝
Vi vet at personer som begår straffbare handlinger, har økt risiko for annen dyssosial adferd.
Pål Grøndahl