Skolen må bli enda bedre til å utjevne forskjeller

Iseks ledere skriver Aftenposten om noen av de viktigste sakene ved årets stortingsvalg. Dette er den tredje. Sosiale forskjeller i samfunnet ligger an til å bli den aller viktigste saken for mange velgere i år. Det er ikke rart. Mye av grunnen til at Norge er et land med høy tillit, er at det ikke er langt mellom høy og lav. Hva man skal gjøre for å minske forskjellene, er det ingen bred enighet om.

Men én ting burde det vaere lett å si seg enig i: Oppskriften på å minimere forskjellene i samfunnet handler om å gi alle like muligheter. Og den viktigste arenaen for å tette gapet mellom rik og fattig, er skolen.

Det handler om inkludering og integrering allerede i barnehagen og om språkkrav til dem som jobber der. Om en god overgang fra barnehage til skole, dyktige laerere, tidlig innsats og ekstra oppfølging til dem som trenger det.

På tampen av 2020 kom det en NOU som viste at barn og unge som vokser opp i områder med størst levekårsutfordringer, risikerer å få et dårligere skoletilbud enn andre. Det er dobbelt ille. Nettopp disse barna trenger en ekstra innsats for å få et likeverdig tilbud om opplaering.

Dessverre er kommunene bundet av en laerernorm som gjør det vanskelig for byene å sette inn ekstra ressurser det der trengs. Laerernormen bør oppheves. Samtidig er et viktig tiltak mot forskjeller å sette byene i stand ti l å gi alle barn like muligheter. Integrering fra første stund er avgjørende, ikke bare for velferdsstatens baerekraft, men også for å bevare et samfunn der alle føler tilhørighet. Kontantstøtten er til hinder for det. Den låser ute kvinner som ellers kunne ha vaert i arbeidslivet. Den holder barn som ville hatt nytte av å laere norsk fra tidlig alder, ute av barnehager.

Ytterligere satsing på yrkesfag og laereplasser er viktig for at faerrest mulig skal stå utenfor arbeidslivet og for å dekke behovet for faglaerte. Kravet om bruk av laerlinger i offentlige kontrakter var klokt å innføre. Forslaget om praktiske håndverksfag som valgfag på ungdomsskolen er fornuftig.

Det hele må bygge på kunnskap. Derfor var for eksempel innføring av firerkravet til laererutdannelsen riktig. Testing og prøver er viktig for å avdekke hull og svakheter i opplaeringen slik at innsatsen kan settes inn der den trengs.

Skolen klarer ikke å korrigere for all ulikhet i samfunnet. Men ingen institusjoner gjør mer av det enn skolen. Derfor må den fortsatt satse på kvalitet og kunnskap for å gi like muligheter til alle.

❝ Skolen klarer ikke å korrigere for all ulikhet i samfunnet. Men ingen institusjoner gjør mer av det enn skolen.