Jobbet 122 dager uten fri
Arbeiderne skal ha hatt lite fri og en timelønn ned mot 90 kroner. Nå krever kommunen etterbetaling til alle ansatte på skipet MS Vestbris.
Til mange Oslo-folks store glede gjenåpnet den populaere badeøya Langøyene i sommer. Eiendoms- og byfornyelsesetaten (EBY) i Oslo kommune har det siste året ryddet opp i den gamle søppeldyngen der ute. Ren sand og jord er fraktet til øya for å dekke over byens gamle synder.
Skipet MS Vestbris har fraktet sanden. Deler av skipets mannskap skal ha tjent ned mot 90 kroner i timen, kunne Aftenposten avsløre i sommer. «Et klassisk eksempel på sosial dumping», mener Sjømannsforbundet.
I en ny rapport kommer det i tillegg frem at deler av mannskapet jobbet 122 dager i strekk mellom september og desember i fjor.
Veidekke er entreprenør og har hyret skipet. De mener på sin side at mannskapet har fått den lønnen de skal ha.
Alvorlige funn. Det var revisjonsselskapet KPMG som oppdaget forholdene. De var på uanmeldt inspeksjon på øya før jul i fjor, på oppdrag for kommunen. Nå har Aftenposten fått se rapporten fra inspeksjonen.
På skipet MS Vestbris ble det gjort flere «potensielt alvorlige funn», ifølge rapporten.
Dette trekkes frem som mulige brudd på kontrakten:
→ Arbeidsavtaler: Alle de fem arbeiderne hadde kontrakter på seks måneder. Kontrakten mellom Veidekke og Oslo kommune skulle begrense bruken av midlertidige ansettelser.
→ Arbeidstid: De ansatte jobbet lange perioder uten fridager. To ansatte jobbet hver dag uten én hel fridag i fjor høst - 122 arbeidsdager på rad. Arbeidsuken var normalt på 60 timer, i enkelte periode 70 timer eller mer.
→ Lønn: Mannskapet lønnes etter en _dj[hdwi`edwb jwh_\\wljwb[ . Det nøyaktige lønnsnivået er sladdet i rapporten, men matrosene på skipet (den laveste stillingen) skal ha hatt en månedslønn på ca. 26.000 kroner før skatt og en timelønn på ca. 90 kroner. Kystrederienes jwh_\\ \eh dehiah[# ]_ijh[hj[ ia_f tilsier at en matros skal tjene ca. 44.000 kroner i måneden før skatt.
Avviser sosial dumping. Det er saerlig ett spørsmål partene er uenige om:
Kan tariffavtalen mannskapet på MS Vestbris lønnes etter, regnes som en avtale med «norske vilkår»?
Nei, mener Oslo kommune.
Ja, mener Veidekke.
Jurister har vaert involvert på begge sider. De støtter hver sin part. Skipet er registrert på St. Vincent. MS Vestbris opererer både i norsk og internasjonalt farvann. Det er laget en egen tariffavtale for slike skip.
Veidekke mener denne tariffavtalen kan regnes som en norsk avtale fordi den er utarbeidet av norske arbeidstakerorganisasjoner. De får støtte fra arbeidsgiverog interesseorganisasjonen Kystrederiene, som skipet er medlem av. De reagerer sterkt på Sjømannsforbundets anklager om sosial dumping.
EBY mener på sin side at mannskapet burde vaert betalt etter samme lønnsnivå som tariffavtalene for norskregistrerte skip.
Etterbetaling. I et brev fra 29. juni anklager EBY Veidekke for flere brudd på kontrakten. Kommunen skriver at de ser «svaert alvorlig» på forholdene.
Etatsdirektør Eskil Bråten utdyper i en e-post:
«Vi har bedt om at det skal skje en etterbetaling til de ansatte som har arbeidet på MS Vestbris i de periodene båten har hatt oppdrag til Langøyene»,» skriver han.
Kommunikasjonsdirektør i Veidekke, Helge Dieset, bekrefter at de nå regner på hvor mye dette eventuelt utgjør.
– Vil vi, som vi har sagt hele tiden, sørge for at alle lover, regler, avtaler og korrekte tariffer følges. Vi vil etterbetale mannskapet dersom feil tariffavtale er benyttet, skriver Dieset.
Men Veidekke står fortsatt på sitt:
– Jeg vil understreke at etter grundige vurderinger er det ingen ting som tyder på at vi i denne saken har gjort noe som er i strid med gjeldende lovverk eller kontrakten med Oslo kommune, sier Dieset.
Hvem tar regningen? Aftenposten har spurt Oslo kommune om kravene i kontrakten burde vaert tydeligere.
«Vi mener intensjonen i Oslomodellen er tydelig, og det er nettopp derfor vi har konkludert slik vi har gjort i denne saken», svarer Bråten i EBY.
Uenigheter til tross: Både Veidekke og Oslo kommune skriver at de har god dialog og et felles ønske om å løse saken i «minnelighet».