Nå må terroristen svare for skrekktimene
Salah Abdeslam utløste ikke selvmordsbeltet sitt 13. november 2015. I dag må han svare for Paris-terroren som tok 131 liv.
De dødelige angrepene i den franske hovedstaden 13. november 2015 var alt annet enn spontane. Det tok terrorgruppen IS et helt år å planlegge dem, ned til den minste detalj.
Terroristene som herjet i Paris, var en vennegjeng fra Molenbeek i Belgia. Men de ble fotfulgt og fjernstyrt av toppsjefene i Raqqa. Det er det som gjør 13. november-terroren så unik, og dermed så viktig.
De slo til på flere steder i Paris – under landskampen på Stade de France, under konserten på Bataclan og på flere uterestauranter.
Alle terroristene utløste selvmordsbeltene og ble drept. Unntatt én: 31år gamle Salah Abdeslam.
Han sitter nå på tiltalebenken i Paris og er den eneste som kan fortelle hva som skjedde. Og kanskje gi noen av ofrene fred.
Han som vet alt. «Nå er vi i gang», sto det på mobiltelefonen hans, som politiet fant. Ifølge Salah Abdeslams advokat er han bare en småkriminell og «en liten drittsekk». Men ettersom Abdeslam overlevde og ble tatt etter fire måneder på flukt, vil alles øyne vaere rettet mot ham.
Ofrene blir trolig skuffet. Abdeslam har for lengst valgt å tie. I en tidligere rettssak i Belgia, 5. februar 2018, sa han: «Jeg er ikke redd for dere, deres allierte eller deres medarbeidere. For meg finnes det ikke noen annen gud enn Allah og Muhammad, hans profet. Min tillit er hos Allah».
Enorm sikkerhetsoppbud. Rettssalen i justispalasset i den franske hovedstaden er splitter ny og bygget om for rettssaken.
Aftenposten fikk i forrige uke se rettssalen, etter en lang og sjeldent grundig sikkerhetssjekk. Her må alle gjennom ikke bare én, men flere sluser med fininnstilte metalldetektorer.
Den kolossale rettssalen luktet nytt treverk.
→ Den eksepsjonelle rettssaken er historisk, på samme måte som Breivik-saken var det i Norge. Etterforskningen har tatt seks år. → Det er 20 tiltalte, 330 advokater og mer enn én million saksdokumenter.
Terrortrusselen er overhengende, spesielt etter begivenhetene i Afghanistan, som har gitt IS, Al-qaida og andre terrororganisasjoner friere spillerom.
Overlevende: Jeg synker dypere. Det er mange ofre som nå endelig håper på et svar. Historielaerer Cédric Maurin er en av dem. Han overlevde angrepet mot konsertstedet Bataclan, med alvorlige traumer.
For Maurin er rettssaken ofrenes siste sjanse til å kunne «leve videre».
– Jeg led under attentatet og livet etterpå har vaert komplisert. Jeg føler jeg synker dypere og dypere, sier han til Aftenposten.
Rettssaken blir et vendepunkt. Nå er det de tiltalte som skal presses. Det er psykisk viktig for ofrene.
– Det er derfor jeg er sivil part. Jeg vil forsøke å forstå – som fagmann, sier Maurin.
President i vitneboksen. Frankrikes tidligere president, François Hollande, skal også vitne. Han satt på tribunen på Stade de France da angrepene skjedde. Ingen reagerte ved første smell, men da det smalt en gang til, ble han hasteevakuert.
Marerittet begynte. Det kom meldinger om skudd mot kafeer og restauranter i Paris. Myndighetene og politi mistet kontrollen. President Hollande satt i regjeringens sikkerhetsrom og var redd for barna sine – sønnen Thomas satt igjen på Stade de France. «Det er Hollandes skyld,» sa terroristene. «Han har bombet
→ Skjedde på kvelden 13. november 2015.
→ Tre kommandoer slo til samtidig mot seks forskjellige steder i Paris: Fotballarenaen Stade de France, kafeer og restauranter samt konsertlokalet Bataclan, der 1500 ble holdt som gisler. 131 ble drept, 351 såret. 9 terrorister ble drept, 7 samme kveld, 2 de neste to døgn.
→ IS påtok seg ansvaret. Det er de eneste angrepene organisasjonen gjennomførte 100 prosent i Europa.
Kilde: Store norske leksikon sivile i Syria».
Så ble det meldt at tre selvmordsbombere hadde tatt 1500 gisler på Bataclan. 90 unge fans av bandet «The Eagles of Black Metal» ble drept.
Før natten var over, erklaerte Hollande krig mot IS.
– For at rettssaken skal ha en mening, må den inneholde forklaringer, bekreftelse og forståelse. Jeg tror alt blir gjort for å oppnå det. Det eneste vi ikke vet, er om tiltalte velger å tie, sier han til avisen Libération.
Bataclan var truet. Rettssaken har allerede ført til oppvask, ikke minst rundt politiets innsats. Truslene mot Bataclan var kjent, uten at det ble satt inn ekstra tiltak. Det tok lang tid før sikkerhetsstyrkene til slutt grep inn og stormet stedet.
Mange ofre stiller i retten. Men ikke alle. Noen er døde, mens andre ikke orker å komme. Som de fire nordmennene som var på Bataclan. Traumet er fortsatt for stort.