Fikk gratis stortingsleilighet mens han «bodde» på gutterommet
Aftenposten har kartlagt statsrådenes bruk av pendlerbolig. Sveinung Rotevatn (V) har tidligere benyttet seg av gutterom-unntaket. Men i motsetning til Kjell Ingolf Ropstad (KRF), eide han ikke bolig i naerheten av Oslo.
Aftenposten kunne nylig avsløre hvordan Krf-leder og barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad har benyttet seg av et spesielt unntak i reglene for pendlerbolig. Ved å vaere folkeregistrert hos foreldrene hjemme på Sørlandet, kunne han bo gratis i Oslo sentrum på Stortingets regning i ti år.
Samtidig som han hadde denne fordelen, eide han halvparten av en tomannsbolig i Lillestrøm kommune som han eide og leide ut i fem år.
Stortingets pendlerboliger er ment å dekke et reelt pendlerbehov. Aftenposten har kartlagt dagens statsråders bruk av pendlerbolig. Ingen av dem har brutt Stortingets regelverk, men flere enn Ropstad har vaert folkeregistrert et annet sted enn i egen bolig på hjemstedet.
To har brukt gutterom-unntak. Guri Melby (V), Jan Tore Sanner (H), Ine Eriksen Søreide (H), Nikolai Astrup (H), Knut Arild Hareide (KRF), Henrik Asheim (H) og Abid Raja (V) har aldri hatt pendlerbolig, hverken som stortingsrepresentant eller statsråd.
Åtte statsråder er i dag folkeregistrert i sin egen bolig på hjemstedet. De har også pendlerbolig. I tillegg har noen statsråder hatt pendlerbolig før de gikk inn i regjering.
Ropstad er den eneste statsråden i dagens regjering som har benyttet seg av gutterom-unntaket samtidig som han har sittet rundt kongens bord.
Én annen har tidligere benyttet seg av det samme unntaket. Sveinung Rotevatn (V) var folkeregistrert på gutterommet da han fra 2013 til 2017 fikk pendlerbolig på statens regning, som stortingsrepresentant. I dag er han klima- og miljøminister og nestleder i Venstre.
Rotevatn studerte deltid ved Universitetet i Bergen på den tiden. Han leide ikke ut en annen bolig i naerheten av Oslo, slik Ropstad gjorde. Men gutteromunntaket gjorde det mulig for Rotevatn å slippe boligutgifter både på hjemstedet og i Oslo i fire år. Dette er ikke i strid med regelverket til Stortinget.
Da Sveinung Rotevatn kom inn på Stortinget i 2013 som fjerdekandidat fra Sogn og Fjordane, flyttet han fra et kollektiv i Oslo og inn i en pendlerbolig. I hele stortingsperioden var han folkeregistrert hjemme hos foreldrene i Eid kommune.
Der hadde han ikke noen utgifter, foruten mat til seg selv. Først hadde Rotevatn et rom, så fikk han tilgang til en leilighet på foreldrenes eiendom.
Stortinget eier 143 leiligheter i Oslo. De fordeles til stortingsrepresentanter som er folkeregistrert eller faktisk bosatt mer enn 40 km i kjørelengde fra Stortinget.
Det er ikke et kriterium at representanten eier egen bolig på hjemstedet. Stortingsrepresentanten kan for eksempel vaere folkeregistrert hos sine foreldre og likevel ha rett til pendlerbolig.
Stortinget dekker alle kostnader. Boligene er møblerte, inkludert strøm, TV, internett, oppvarming og vaktmestertjenester. Politikerens familie kan også bo i leiligheten.
Representanter som disponerer bolig på hjemstedet, slipper å betale skatt for fordelen av fri bolig gjennom jobben.
– I 2013 var planen å dra tilbake til Bergen for å fullføre studiene der. Jeg hadde en sterk tilknytning til Vestlandet, med studier og kjaereste i Bergen og familie og kommunestyreplass på Nordfjordeid, sier han.
– Hva tenker du om at du ikke har hatt noen boutgifter i fire år på grunn av denne ordningen?
– Jeg skjønner at det kan se rart ut for folk. Men ordningen er der for at det skal vaere mulig for folk fra hele landet å ha et midlertidig verv i Oslo.
Rotevatn meldte flytting fra foreldrene i 2017. Da sa han fra seg pendlerboligen og kjøpte leilighet i Oslo. Han leier også en leilighet i Bergen, hvor han selv står for utgiftene.
– Så kunne man sikkert si at jeg burde kjøpt meg leilighet i Oslo da jeg satt på Stortinget. Men på det tidspunktet hadde jeg tilknytning til Vestlandet og så for meg at jeg skulle tilbake dit. Så det var ikke et alternativ for meg å kjøpe leilighet her da. Men Stortinget må gjerne diskutere ordningen.
Betalte leie til foreldrene. Også en annen statsråd har tidligere hatt pendlerbolig uten å vaere folkeregistrert i egen bolig på hjemstedet.
Olje- og energiminister Tina Bru (H) har hatt pendlerbolig siden hun ble valgt inn på Stortinget i 2013. Da eide hun et hus sammen med ektemannen hjemme i Sandnes. I 2018 solgte de huset og kjøpte en tomt i Stavanger.
Mens huset ble bygd, flyttet Bru og ektemannen midlertidig inn i en leilighet som foreldrene hennes nettopp hadde kjøpt. Foreldrene bodde aldri der, og Bru betalte leie og hadde leiekontrakt.
Hun har aldri vaert folkeregistrert på sitt gamle pikerom samtidig som hun har hatt pendlerbolig.
I motsetning til Ropstad og Rotevatn hadde hun leieutgifter på hjemstedet hvor hun var folkeregistrert.
Har ikke svart
Bru var i foreldrepermisjon fra vervet som stortingsrepresentant fra oktober 2018 til juni 2019.
– Både jeg, mannen og sønnen min bodde da fast i denne leilighet, skrev Bru til Aftenposten i helgen.
Da det nye huset sto klart i sommer, meldte Bru og ektemannen flytting.
Tina Bru har ikke svart på Aftenpostens videre henvendelser om denne saken, blant annet om hvor mye hun betalte i leie til foreldrene.