Rødt vil kuppe børslokomotiver

Equinor, Telenor, Norsk Hydro, Yara, DNB og alle landets apoteker bør kjøpes av staten, mener Rødt. Mange hundre milliarder kroner fra statskassen vil i så fall bli sendt til finanskjemper i utlandet.

Rødt går til valg på et program der det slås fast at det offentlige skal eie mye mer enn i dag.

– Rødt ønsker mer demokratisk styring over økonomien. Det innebaerer at vi må eie mer av samfunnets viktigste selskaper, naturressurser og sentral infrastruktur i fellesskap.

Det forklarer Marie Sneve Martinussen i en e-post. Hun er første nestleder i Rødt. Samtidig er hun førstekandidat i Akershus og har ledet Rødts arbeid med nytt partiprogram.

Partiet er helt konkret om følgende: «Staten bør kjøpe seg opp i selskaper som Equinor, Telenor, Norsk Hydro, Yara og DNB og ta disse selskapene av børs.»

– Hvordan vil dere oppnå målet hvis ikke aksjonaerene ønsker å selge aksjene sine til den norske stat? Er tanken da at staten skal ekspropriere aksjene?

– På samme måte som private investorer selv valgte å kjøpe aksjer i disse selskapene da staten solgte seg ned, vil de kunne velge å selge når staten ønsker å kjøpe seg opp igjen, sier hun.

Hun poengterer at aksjene i de største delprivatiserte selskapene er blant de mest omsatte på Oslo Børs.

– Et oppkjøp skjer på helt normalt vis gjennom at Stortinget vedtar en fullmakt om at regjeringen kan kjøpe seg opp i et selskap. Så blir det opp til departementet å gjennomføre det på egnet vis på et best mulig tidspunkt, sier hun.

Martinussen svarer ikke direkte på spørsmålet om hva partiet vil gjøre om aksjonaerene motsetter seg å selge.

«Vil kunne velge å selge». Partiet har tidligere oppgitt at det vil koste staten 588 mrd. kroner å ta de seks gigantene av børs. Ifølge Martinussen skal ikke dette finansieres ved å bruke penger, men å «flytte statlige investeringer».

Partiet vil ta pengene fra Oljefondet.

– Fremfor å kjøpe oss ytterligere opp i utenlandske selskaper eller i handlegater i London, mener vi at man heller gradvis burde sikre økt demokratisk kontroll over nøkkelvirksomhet i samfunnet, sier Martinussen.

Har ikke tatt med alt. Ved oppkjøp er det ofte en ekstrakostnad i tillegg til aksjekursen: en såkalt premie. Den gjenspeiler gevinsten ved å få kontroll over et selskap og andre fordeler kjøperen ser for seg.

Når Aftenposten spør Rødt hvorfor de ikke har tatt med denne ekstraregningen som går med til en slik premie, svarer Rødt at de hadde foretatt et grovt anslag. Hensikten var ifølge Rødt å vise «hvilken størrelsesorden vi snakker om» og «omtrent hva beløpet vil utgjøre» sammenlignet med løpende avkastning og størrelse på oljefondet.

Ifølge Aftenposten/e24s beregninger vil staten måtte ut med 775–800 milliarder kroner for å sikre 100 prosent eierandel i de nevnte selskapene. Det inkluderer en premie på 35 prosent.

Kan tvinge gjennom salg. Premien på 35 prosent tar utgangspunkt i anslag fra eksperter.

– I en situasjon der staten skal kjøpe ut de andre aksjonaerene, tror jeg de må ut med en premium på 30–40 prosent for å få tilstrekkelig aksept.

Det sier Peter Hermanrud til Aftenposten/e24. Han er tidligere sjefstrateg i Sparebank 1 Markets.

Porteføljeforvalter Kristian Tunaal i Alfred Berg er noe mer forsiktig i sitt anslag.

– Normalt skal man by 20–30 prosent på siste kurs. Hvis investorene mener at en aksje i utgangspunktet er underpriset, skal man by mer.

– Er det sannsynlig at enkelte aksjonaerer vil nektet å selge aksjene sine dersom Rødt skulle få gjennomslag?

– Det er åpenbart at noen vil gjøre det, men hvis staten får 90 prosent, kan de tvangsinnløse resten av aksjene, sier Hermanrud.

Å tvangsinnløse betyr at aksjonaerene må selge sine aksjer til en dominerende eier mot sin vilje. Dette kan blant annet skje når en aksjonaer eller et morselskap eier mer enn 90 prosent av aksjene i et selskap.

Milliarder til Wall Street. Den norske stat eier i dag mellom 40 og 70 prosent av selskapene Rødt vil at staten skal kjøpe opp. Resten av aksjene eies i stor grad av investorer skjult bak kontoer i investeringsbanker og forvaltningsselskaper i New York og London.

Finansgiganter som Blackrock, Vanguard, T. Rowe Price og State Street er blant gjengangerne på de norske selskapenes lister over største eiere.

Amerikanske investorer vil kunne motta i underkant av 230 milliarder kroner fra den norske stat dersom selskapene tas av børs. 120 milliarder kroner vil gå til britiske storbanker og meglerhus.

❝ I en situasjon der staten skal kjøpe ut de andre aksjonaerene, tror jeg de må ut med en premium på 30–40 prosent for å få tilstrekkelig aksept Peter Hermanrud, tidligere sjefstrateg

– Kommuner kan eie banker. For å sikre maktspredning ønsker ikke Rødt at staten skal kjøpe opp alle bankene. Partiet vil også at