– Strømregningene er blitt merkbart større
Dyr strøm gjør innhugg i budsjettene hos mange familier, ifølge en fersk undersøkelse.
På Kvam i Gudbrandsdalen bor Ove André Øybrekken sammen med kone og en datter på 11 år i et tre år gammelt hus på 240 kvadratmeter.
– Vi har strøm som hovedvarmekilde, og det er ikke så mye mer igjen å effektivisere. Så da merker vi den økte strømprisen direkte på lommeboken, sier Øybrekken til E24.
Strømprisene har steget mye i år. Sørnorske strømkunder opplevde i år den dyreste auguststrømmen noensinne.
– Regningene er blitt merkbart større, sier Øybrekken.
– Fremover til vinteren, når forbruket øker, så vil det nok gå ut flere tusenlapper ekstra hver måned. Og det er merkbart, sier han.
Han har aldri brydd seg om strømabonnementer, men etter sommerens høye strømpriser har han skiftet til et abonnement med makspris.
– For 12–18 måneder siden var jeg mer eller mindre likegyldig til strømprisen, men nå er jeg veldig opptatt av den, sier han.
Et forbruk på 20.000 kilowattimer i året i Sør-norge kostet 22.300 kroner i 2019 og 16.100 kroner i 2020 og vil koste anslagsvis 27.200 kroner i 2021 med avgifter og nettleie, ifølge tall E24 har fått fra Ishavskraft.
Gjør innhugg i familiebudsjettet. Utviklingen i strømprisen engasjerer, ifølge en undersøkelse Yougov har utført for Gudbrandsdal Energi. Der svarer 58 prosent at de er blitt mer opptatt av strømpriser enn tidligere.
– Vinteren kommer ofte overraskende på folk, og vi ser jo allerede nå det som ville ha vaert friske priser også midt på vinteren, sier administrerende direktør Marius Røed Sveipe i Gudbrandsdal Energi til E24.
Yougov har utført en undersøkelse blant 1009 respondenter for Gudbrandsdal Energi. Den ble utført i uke 33.
→ 63 prosent svarer at de har regnet med høyere strømregning denne høsten og vinteren enn i fjor, mens 26 prosent sier nei og 11 prosent «vet ikke»
→ 39 prosent svarer at de i ganske stor eller svaert stor grad opplever at strømregningen gjør innhugg i familiebudsjettet, mens 31 prosent sier at det påvirker dem i ganske liten grad eller svaert liten grad. 26 prosent svarer hverken/eller, og 4 prosent vet ikke
→ 30 prosent svarer at det hender at de må prioritere bort aktiviteter eller innkjøp på grunn av dyr strøm på høsten og vinteren, mens 60 prosent svarer nei og 10 prosent vet ikke
→ 58 prosent svarer at de er blitt mer opptatt av strømpriser enn tidligere, mens 37 prosent svarer nei og 5 prosent vet ikke
→ 57 prosent sier ja på spørsmål om de planlegger å ta grep eller har tatt grep for å kutte strømforbruket, som temperaturstyring, smartlading av elbil eller redusert oppvarming, mens 30 prosent sier de ikke gjør dette, og 13 prosent svarer vet ikke
Selskapet har hatt stor pågang på sitt kundesenter, saerlig i august. Kundene ønsker å vite hvordan de kan få ned kostnadene.
– Prisene har økt jevnt hele sommeren. De lurer på hva det skyldes at prisen er så høy. Vi ser også en del av eksisterende kunder som flytter over til fastprisavtaler, sier Sveipe.
Han mener at nordmenn må bli flinkere til å spare på strømmen. Selskapet har derfor satt seg et mål om å kutte kundenes forbruk med hele 30 prosent uten at det skal ramme komforten deres.
– Vi mener at strømsløsingens tid er over i Norge. Vi nordmenn har vaert litt bortskjemte med lave strømpriser, og man skal ikke lenger enn til Danmark før man ser at folk er mer bevisste på dette, sier han.
– Høye priser er kommet for å bli. Da er den største innsparingen folk flest kan gjøre på strømregningen, å kutte sløsing med strøm, sier Sveipe.
– Kan ramme sosiale aktiviteter. Forbrukerøkonom Derya Incedursun skrev i forrige måned en Vg-kronikk om barnefattigdom og hvordan det var for henne å vokse opp i trange kår.
– Det at folk sliter med å få endene til å møtes på grunn av høye strømregninger, er noe vi ofte hører, og noe jeg også har erfaring med selv, sier Incedursun til E24.
I kronikken pekte hun på at hele 19 prosent av befolkningen tilhører en husholdning som ikke kan klare en uforutsett utgift, ifølge SSBS levekårsundersøkelse. En tusenlapp eller to i ekstra strømregning kan slå hardt ut for Norges 115.000 fattige barn, mener forbrukerøkonomen.
– Det kan gå ut over matinnkjøpet. Det kan også ramme sosiale aktiviteter for barn, som bursdagsselskaper eller en tur med klassen, fordi man må prioritere å betale strømregningen. Det kan ramme innkjøpet av nye vintersko, gymklaer og nødvendig utstyr som barnet trenger, sier hun.
Det er heller ikke bare dem som går på sosialhjelp som sliter, påpeker Incedursun. Mange har lav inntekt, men like over nivået hvor de får hjelp fra velferdssystemet og sosialtjenesten. Da kan økte strømpriser kreve vanskelige offer.
– Nå er det høst og snart vinter. Det er mange med dårlig råd som da må skru ned temperaturen og sitte og fryse for å spare seg for strømutgifter. Dette er tøft for mange, sier Incedursun.