Globale klimagassutslipp vil øke betydelig dersom norsk gass tas bort fra markedet
Vi la frem vår rapport om den globale klimaeffekten av å kutte i norsk olje- og gassproduksjon 31. august. Siden fremleggelsen har flere stilt spørsmål ved deler av vår rapport, deriblant professor Bård Harstad, Lars Peder Nordbakken i Civita og flere forskere i SSB.
De fire viktigste temaene som tas opp, er prisfølsomheten til etterspørselen, prisfølsomheten til tilbudet, betydningen av Opec og forholdet mellom olje og gass.
Prisfølsomheten trender nedover. Overordnet mener vi at konklusjonene våre står seg godt også etter disse spørsmålene. Våre valg av tallstørrelser er balanserte og tilpasset en verden med raskt synkende olje- og gassforbruk.
Dette ønsker vi å utdype.
Det viktigste punktet går på valg av tall for prisfølsomheten til etterspørselen både historisk og for utviklingen fremover.
Det blir hevdet at forskningslitteraturen er «sprikende». Vår lesning av denne litteraturen viser ikke dette.
Dersom man fokuserer på det som er relevant for problemstillingen, nemlig nåvaerende global etterspørsel etter råolje, ser vi at prisfølsomheten trender nedover. Verdiene ligger fra -0,01 til -0,15. SSBforskerne viser også til «nyere forskning», men dette er forskning som bruker eldre originale studier.
Så er spørsmålet: Hva skjer fremover?
Økte skatter på oljeforbruk. Vi legger til grunn at oljeetterspørselen snart vil nå toppen og deretter bevege seg raskt nedover. Transportsektoren vil bli raskt elektrifisert eller gå over til hydrogen eller biodrivstoff.
Klimapolitikk vil drive etterspørselen nedover i andre segmenter. Konsumentene vil ønske å skifte teknologi raskt også, fordi nye teknologier som elbil har nye egenskaper som ønskes uavhengig av oljepris (ref. Iphone versus Nokia).
Våre databaser viser at med en etterspørsel som beskrevet, vil oljeprisen ligge på 45 dollar pr. fat. Det vil dog vaere store bevegelser rundt dette snittet.
Sammen med synkende oljevolumer i en ellers voksende verdensøkonomi vil råoljekjøp som andel av verdensøkonomien bli vesentlig mindre. Det kan kanskje synke fra 3 prosent nå til 1 prosent i 2035. Videre venter vi at økte skatter på oljeforbruk svekker råvareprisens påvirkning på forbruk.
Vi antar at segmenter med høyest prisfølsomhet blir faset ut først, slik som kraftproduksjon, oppvarming og personbiler. Dette er tre faktorer som alle gir en lavere prisfølsomhet.
At vi likevel har brukt en etterspørselselastisitet på -0,1 og ikke f.eks. -0,04, er derfor et konservativt valg.