Desinformasjon om skog og klima
«Uten et aktivt skogbruk kan Coèbindingen i den norske skogen gå sterkt ned de neste tiårene», hevder Ole André Myhrvold, miljøpolitisk talsperson i Senterpartiet (Aftenposten 25. august). Men det er ikke bindingstakten i traerne som betyr noe for klimaet, men hvor mye som til enhver tid er lagret i økosystemene. Mye i økosystemene betyr lite i atmosfaeren – og motsatt.
Planteskogen vokser riktignok fort, men hugges mens den er i sin beste vekst. Den rekker ikke å bygge opp noe stort lager før nye hugster og nye utslipp venter. Tømmeret som høstes, er hurtigvokst og av dårlig kvalitet. Produktene har kort levetid før karbonet frigjøres på nytt.
Et stort, stabilt og økende lager kan lett oppnås hvis vi ønsker det. Også med positiv effekt for biologisk mangfold. Tre grep peker seg ut:
→ Vern av skog. Naturskogen fortsetter å øke karbonlageret også etter at det er oppstått balanse mellom tilvekst og avgang avtraer.
→ La planteskogen som ikke kan plukkhugges, få bli vesentlig eldre. Å la traerne bli eldre er noe av det mest effektive vi kan gjennomføre i skogbruket for å binde karbon.
→ Overgang fra flatehugst til plukkhugst der det er mulig. Vi unngår de kraftige utslippene etter en flatehugst og fortsetter karbonbinding og tømmerproduksjon i de gjenvaerende traerne.
Senterpartiet ønsker å begrense debatten til traernes tilvekst og unngå fokus på økosystemet skog og skogsjordens rolle i klimasammenheng. Det gir ingen god forvaltning av skogens muligheter i klimakampen.