Ingen kultur i valgkampen
Politikerne snakker om alt annet. Fordi velgerne egentlig ikke bryr seg?
Politikere er ikke så lette å forstå seg på. Mellom valgene snakker de om hvor viktig kulturen er. For dannelse. Opplevelser. Skjønnhet. Fellesskapsfølelse. Provokasjon. Kritisk debatt.
Under pandemien var bøker, film og strømmede konserter kjempeviktig, sa de. Kulturen var liksom folks siste bolverk mot mentalt sammenbrudd under husarrest.
Men så sier politikerne ingenting om kultur i den pågående valgkampen. I alle fall nesten ingenting.
Velgerne er heller ikke lette å forstå seg på. Er de egentlig interessert i kultur?
Ja, skulle man tro. Arkitekturopprør. Kamp mot riving av Y-blokken. Irritasjon over at Nasjonalmuseet sluker penger, mens museer i andre byer sultefores. Kunstneres vrede over «sløseriombudsmannen», andres over det han kritiserer. Fael debattkultur i sosiale medier. Kanselleringskultur og scenenekt i kunstfeltet (og akademia). At muslimer angivelig truer norsk kultur. Ytringsfrihet. Polarisering.
Men forskerne sier nei. Gjennom mange tiår med valgundersøkelser har folk aldri rangert kultur som et av sine viktigste tema ved valg av parti.
Sysselsetting, helse og økonomi rangerer alltid høyt. Andre saker kommer og går.
Toppen nådd i 2009. Den store, faste valgundersøkelsen i regi av Institutt for samfunnsforskning (ISF) er likevel klar: I 2009 nevnte 1,1 prosent av velgerne kultur som en av sine viktigste saker. Det er Wbb j_c[ ^_]^.
Påvirker forskerne folk ved å lese opp en rekke andre tema før de kommer til kultur? Nei, spørsmålet er åpent. Man skal nevne ett eller to saksfelt.
Definerer forskerne kultur for snevert? Jeg spurte en på ISF om et svar som «polarisering av samfunnsdebatten» ville blitt rubrisert som kultur? Nei, det ville havne i kategorien «andre saker». Men et søk i råmaterialet viser også at bokstavelig talt ingen som ble intervjuet for undersøkelsen av valget i 2017, nevnte polarisering.
Politikerne vet dette, selvsagt. De bruker ikke tid på kultur i valgkampen fordi det er mer å hente på å snakke om andre tema. De tror i alle fall at det gjelder å sikre eierskap til sakene folk er mest opptatt av.
Ledere skal prege. Problemet med å lene seg for hardt på den slags forskning, er at det hinter om statsminister James Hackers berømte replikk fra en Tv-serie på 1980tallet, Javel, herr statsråd (senere Javel, statsminister): «Det er folkets vilje. Jeg er deres leder. Jeg må følge dem.»
Lederskap er også å prege opinionen, ikke bare jatte med den. Ledere skal snakke om det de mener er viktig. Kulturelle strømninger kan prege samfunnet vel så mye som å flytte noen milliarder hit og dit mellom store poster i statsbudsjettet.
Et annet problem er at saken en velger i et ansvarlig øyeblikk svarer er viktigst, ikke alltid er den vedkommende egentlig hisser seg opp over. Den siste utløser mange stemmer.
I 2009 tronet miljø og klima høyt på listen over saker folk sa de var opptatt av. Alle miljøpartiene gikk likevel tilbake i valget samme år.
Ingen identitetspolitikk. I år er det for eksempel påfallende at de harde diskusjonene om identitetspolitikk og ytringsfrihet ikke speiler seg i valgkampen. Kanskje er de for spissfindige for vanlige folk, 2021valgkampens prioriterte gruppe?
Selv ikke Rødt og SV snakker hørbart om antikolonialisme og hvit makt. Selv ikke
Venstre engasjerer seg synlig for ytringsfrihet.
Sant nok ville Senterpartiets kulturpolitiske talsperson Åslaug Sem-jacobsen flytte store kulturinstitusjoner ut av hovedstaden. Hun nevnte Kunsthøgskolen i Oslo spesielt. Dette var i månedsskiftet juli-august, da Sp fortsatt fløy høyt på målingene. Ikke rart krangelen om identitetspolitikk på skolen straks la seg.
Mer kultur neste gang? Et slags kulturtema var så vidt innom en valgsending: regjeringens prøveordning med såkalte fritidskort, der barn og unge i noen kommuner får dekket deler av medlemsavgiften i organiserte aktiviteter. Her handler det likevel primaert om idrett.
Hvorfor snakker de rødgrønne partiene ikke om bokloven de vil innføre for å stabilisere et urolig bokmarked? Fordi de tror ingen er opptatt av temaet? Det er ikke sant. Mange såkalte kulturkjerringer ville fått en god grunn til å ta elsykkelen fatt til et stemmelokale.
Denne valgkampen er snart over, men det kommer flere. Den ene gangen noen har gjort kultur til et stort valgkamptema, var da de rødgrønne i 2005 fremmet det såkalte kulturløftet. Kulturen skulle satses på, heves til politikkens elitedivisjon. Lite endret seg, ifølge senere evalueringer.
Men glem ikke at de rødgrønne vant valget. Fire år senere nådde kultur altså sitt Wbb j_c[ ^_]^ i valgundersøkelsen. Umulig er det ikke.
❝ Gjennom mange tiår med valgundersøkelser har folk aldri rangert kultur som et av sine viktigste tema ved valg av parti.