Rørende om adopsjon, men altfor lang
May Synnøve Rogne
Et ungt par oppdager at de ikke kan få barn. En 14- åring som er dypt forelsket, blir gravid. Mødre er til tider gripende, men det dokumentariske preget løfter ikke historien.
Satoko (Hiromi Nagasaku) og Kiyokazu (Arata Iura) oppdager at de ikke kan få barn. Gjennom en organisasjon som forener unge mødre med fremtidige adoptivforeldre, går drømmen om barn i oppfyllelse.
Alenemor i Japan? Regissør Naomi Kawase skildrer først historien om det unge paret, men bruker mest tid på fortellingen om 14-årige Hikari (Aju Makita). Det er en rørende fortelling om ung og naiv forelskelse som kolliderer med virkeligheten, og foreldrenes forventninger og skam.
I bunnen ligger konflikten mellom Japans tradisjonelle familieverdier og realitetene. Unge kvinner blir gravide også i Japan. Å vaere alenemor kan vaere utfordrende nok i Norge. Det er ikke enklere i det moderne Japan.
Ifølge en artikkel fra Washington Post lever over 50 prosent av aleneforeldre i Japan under fattigdomsgrensen. De økonomiske problemene er en side av saken, familieskam og tradisjonelle kjønnsrollemønstre er en annen.
Universelt tema. I Kawases film dukker den biologiske moren opp og krever barnet tilbake. Dette er kanskje en redsel mange adoptivforeldre har følt på kroppen. Videre fortelles parets og den biologiske morens historie i lange tilbakeblikk.
Tema for filmen er universelt. Har du kjennskap til adopsjon, vil jeg tro at denne filmen treffer deg i hjertet.
Det er likevel ikke konflikten som er hovedfokus for Naomi Kawase. Hun er opptatt av nyansene.
Hun vil belyse hvordan det japanske samfunnets tradisjonelle strukturer påvirker enkeltskjebner. Kawase ble selv forlatt av sine foreldre da hun var liten. Tema familie, foreldre og barn går som en rød tråd gjennom filmene hennes.
Mister intensitet. Naomi Kawase har bakgrunn fra dokumentarfilmen. Her i Norge er hun mest kjent for det vakre familiedramaet Under kirsebaertraerne (2015).
I Mødre blir den dokumentariske stilen som preger spesielt filmens midtpart, et hinder for historiefortellingens driv. Mange sekvenser føles som digresjoner. De tar fokus bort fra hovedhistorien. Det blir for mye løs struktur og stillstand over 2 timer og 20 minutter. Deler av historien tvaeres ut og føles retningsløs. Filmen mister dermed mye av sin intensitet.
Kanskje hadde filmen blitt bedre om den hadde fokusert historien rundt enten tenåringen eller paret. I stedet vil den favne alt. Når det er sagt, Mødre er rørende og godt spilt, men den er ikke blant hennes sterkeste.
På kino.
Regi: Naomi Kawase.
Med: Hiromi Nagasaku, Myoko Asada, Tetsu Hirahara, Arata Iura, Aju Makita, Ren Komai.
Drama. Japan.
Aldersgrense 9 år.
Satoko (Hiromi Nagasaku) og Kiyokazu (Arata Iura) drømmer om barn.