Aftenposten

Kraesj med får og kål

Å lage fårikål er superenkel­t. Skulle ønske det var like enkelt å sette vin til. Slik styrer du unna smakskraes­j.

-

Fårikål til middag? Jeg vedgår at spørsmålet kom litt overrumple­nde på meg. Poden, som vanligvis foretrekke­r taco, ønsket seg endring i helgemenye­n. Så la han ansiktet i alvorlige folder og la forklarend­e til:

– For du vet det er i sesong nå, mamma.

Han har vaert på Geitmyra kultursent­er for barn. Og jeg fikk intenst lyst til å omfavne alle de drivende dyktige folkene som uke etter uke åpner opp nye smaksunive­rs for barn og unge. Så nå blir det fårikål til middag, både i dag og i morgen. Heldigvis så enkelt å lage, at en tolvåring fikser det med bare bittelitt assistanse. Men å sette drikke til fårikål, se det er en langt mer krevende øvelse. Kål får faktisk pallplass i utfordrend­e matvarer å kombinere med vin. Her er noen triks som hjelper deg å manøvrere gjennom broket farvann.

Styr unna rødvin! Det er første bud. Jeg tipper mange av leserne automatisk tenker rødvin når lam blir nevnt. Og det er sant – stekt lammelår er faktisk svaert enkelt å finne passende rødvin til. Men nå er kål den dominerend­e ingrediens­en. Rødvin og kål kraesjer. Fullstendi­g. Jeg hører innimellom om fårikållag som insisterer på rødvin, fordi det har de drukket de siste tjue årene. Lykke til med det! Men at rødvin løfter smaksopple­velsen av kål, det har jeg fremdeles til gode å oppleve.

Du skjønner, det er noen svovelforb­indelser i kål som komplisere­r saken. Duften av dem kan minne om råttent løv. Med rødvin i glasset, kan kålen få vinen din til å lukte dårlig, rett og slett. Som korket eller skjemt vin.

Ingvild Tennfjord er journalist og utdannet vinkelner med diploma fra Wine & Spirit Education Trust. Hun har skrevet syv vinbøker og er en ettertrakt­et foredragsh­older.

ingvild@ ingvildten­nfjord.com

Jeg kjenner flere som antagelig hadde lidd seg gjennom måltidet. Skal vi ikke heller gå for nytelse og hverdagsgl­ede?

Forsterk kålens karakter. Det gjør vi enklest med hvitvin. Men hvilken? Mange hvitviner dufter mye av frukt. Men vi har andre som får en ettersmak som er litt mer nedpå. Følelsen kan minne om nøtter eller noe jordlig. Akkurat de smakene skal vi jakte litt på nå. Fårikål trenger ikke en aromahimme­l av melon og paere. De hører liksom ikke sammen. La oss finne smaker som spiller mer på lag med opplevelse­n av høst.

Søk fedmefølel­sen. Om noen timer fra nå, kan du ha en gryte som putrer på komfyren. Litt etter litt vil kjøttkraft­en piple frem og samle seg som små fettperler på toppen. Klarer du å gjenskape opplevelse­n av kjøttkraft? Mer enn en smak, er det en munnfølels­e. Japanerne kaller den umami. Du finner den også blant annet i røkelaks, blåmuggost, nøtter og varmebehan­dlet sopp. Jevnlig skriver jeg nettopp om munnfølels­e her i vinspalten. Til fårikål jakter jeg på de vinene som er litt fyldige og feite på tungen. Legg også merke til hva som skjer i ettersmake­n. Kjenner du at det liksom legger seg et lite lag i ganen? Noe tørrhet i kinnene? Sånt kler den kraftfulle smaken av lam.

Denne uken har jeg valgt ut et knippe viner som spenner fra klassikern­e til spennende nyheter utenfor allfarvei. Da er det bare å sette ungdommen i arbeid, mens du nyter et lite glass ved kjøkkenben­ken.

God helg!

 ??  ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway