Kraesj med får og kål
Å lage fårikål er superenkelt. Skulle ønske det var like enkelt å sette vin til. Slik styrer du unna smakskraesj.
Fårikål til middag? Jeg vedgår at spørsmålet kom litt overrumplende på meg. Poden, som vanligvis foretrekker taco, ønsket seg endring i helgemenyen. Så la han ansiktet i alvorlige folder og la forklarende til:
– For du vet det er i sesong nå, mamma.
Han har vaert på Geitmyra kultursenter for barn. Og jeg fikk intenst lyst til å omfavne alle de drivende dyktige folkene som uke etter uke åpner opp nye smaksunivers for barn og unge. Så nå blir det fårikål til middag, både i dag og i morgen. Heldigvis så enkelt å lage, at en tolvåring fikser det med bare bittelitt assistanse. Men å sette drikke til fårikål, se det er en langt mer krevende øvelse. Kål får faktisk pallplass i utfordrende matvarer å kombinere med vin. Her er noen triks som hjelper deg å manøvrere gjennom broket farvann.
Styr unna rødvin! Det er første bud. Jeg tipper mange av leserne automatisk tenker rødvin når lam blir nevnt. Og det er sant – stekt lammelår er faktisk svaert enkelt å finne passende rødvin til. Men nå er kål den dominerende ingrediensen. Rødvin og kål kraesjer. Fullstendig. Jeg hører innimellom om fårikållag som insisterer på rødvin, fordi det har de drukket de siste tjue årene. Lykke til med det! Men at rødvin løfter smaksopplevelsen av kål, det har jeg fremdeles til gode å oppleve.
Du skjønner, det er noen svovelforbindelser i kål som kompliserer saken. Duften av dem kan minne om råttent løv. Med rødvin i glasset, kan kålen få vinen din til å lukte dårlig, rett og slett. Som korket eller skjemt vin.
Ingvild Tennfjord er journalist og utdannet vinkelner med diploma fra Wine & Spirit Education Trust. Hun har skrevet syv vinbøker og er en ettertraktet foredragsholder.
ingvild@ ingvildtennfjord.com
Jeg kjenner flere som antagelig hadde lidd seg gjennom måltidet. Skal vi ikke heller gå for nytelse og hverdagsglede?
Forsterk kålens karakter. Det gjør vi enklest med hvitvin. Men hvilken? Mange hvitviner dufter mye av frukt. Men vi har andre som får en ettersmak som er litt mer nedpå. Følelsen kan minne om nøtter eller noe jordlig. Akkurat de smakene skal vi jakte litt på nå. Fårikål trenger ikke en aromahimmel av melon og paere. De hører liksom ikke sammen. La oss finne smaker som spiller mer på lag med opplevelsen av høst.
Søk fedmefølelsen. Om noen timer fra nå, kan du ha en gryte som putrer på komfyren. Litt etter litt vil kjøttkraften piple frem og samle seg som små fettperler på toppen. Klarer du å gjenskape opplevelsen av kjøttkraft? Mer enn en smak, er det en munnfølelse. Japanerne kaller den umami. Du finner den også blant annet i røkelaks, blåmuggost, nøtter og varmebehandlet sopp. Jevnlig skriver jeg nettopp om munnfølelse her i vinspalten. Til fårikål jakter jeg på de vinene som er litt fyldige og feite på tungen. Legg også merke til hva som skjer i ettersmaken. Kjenner du at det liksom legger seg et lite lag i ganen? Noe tørrhet i kinnene? Sånt kler den kraftfulle smaken av lam.
Denne uken har jeg valgt ut et knippe viner som spenner fra klassikerne til spennende nyheter utenfor allfarvei. Da er det bare å sette ungdommen i arbeid, mens du nyter et lite glass ved kjøkkenbenken.
God helg!