Solbergs reformer var viktige og nødvendige
Iseks ledere skriver Aftenposten om noen av de viktigste sakene ved årets stortingsvalg. Dette er den femte. Konfliktaksen by–land så lenge ut til å bli den viktigste ved høstens valg. I stedet har valgkampen vaert preget av klima, olje og økonomisk ulikhet. Senterpartiets paradegren er kommet i bakleksa. Likevel flyr partiet fortsatt historisk høyt. Det tyder på at distriktspolitikken fortsatt mobiliserer store velgergrupper. Det er forståelig, selv om svaret ikke er å gå tilbake til slik ting en gang var. Mange av strukturreformene under regjeringen Solberg har vaert riktige. Kommunekartet i Norge hadde ikke vaert rørt på 50 år. Behovet for en politireform var også åpenbart etter 22. juli-kommisjonens rapport. Reformen for høyere utdanning har gitt mer slagkraftige institusjoner. Domstolsreformen gir bedre utnyttelse av ressursene. Endringene er nødvendige fordi samfunnet forandrer seg. Profesjonene blir mer spesialiserte og høykompetente. Befolkningen flytter på seg. Digitale løsninger gir nye muligheter. Oppgavene som det offentlige skal løse, blir flere og mer kompliserte. Distriktspolitiske hensyn må selvsagt vektlegges. Det har også skjedd i alle disse prosessene. Hensynene har bare ikke blitt vektlagt like sterkt som Sp har ønsket. Med mange reformer samtidig øker også opplevelsen av at staten trekker seg tilbake. Det må tas hensyn til. Gjennomføringen har haltet i flere av reformene. Spesielt regionreformen endte i et mageplask. De fylkesvise forskjellene i innbyggertall ble større enn før. Dermed forsvant også mye av grunnlaget for å overføre store oppgaver fra statlig til fylkeskommunalt nivå. Desentraliseringen av makt er i liten grad blitt realisert. Den svake gjennomføringen er kommet som en blanding av politisk uenighet og slappe kompromisser som ingen tok tilstrekkelig eierskap til. Faren med halvveisreformer er at gevinstene forsvinner slik at det kunne vaert bedre å la vaere. Både kommunekartet, politiet, domstolene og de høyere utdanningsinstitusjonene er mer hensiktsmessig organisert i dag enn før Solberg-regjeringens reformer. Problemet med kommunereformen var ikke at det skjedde for mye, men at den gikk for kort. Men at det ble mye på én gang, er også et resultat av at tidligere regjeringer har unnlatt å ta nødvendige grep på sin vakt. Enhver regjering – også den som kommer etter valget – har ansvar for å reformere landet videre. Det handler om å ta konsekvensene av endring i befolkning og økonomi, sikre velferdstjenester for innbyggerne og bruke ressurser best mulig. Reversering er ingen vei fremover.