Han må levere 64 pakker på fire timer
Som «selvstendig bud» har «Lasse» ingen av rettighetene som vanlige ansatte har. Nå kan det bli endring i loven.
–Det er nesten ikke mulig å få det til. Jeg kan ikke fortelle deg hvor fort vi kjører, men det er ikke trygt. 64 leveringer på fire timer. Det er så mange leveringer Porterbuddy forventer at «Lasse» skal klare i løpet av skiftet som Aftenposten følger ham på. Han får tre og et halvt minutt pr. levering. Porterbuddy er ett av selskapene som tar i bruk moderne teknologi for å få utført oppdragene sine. Sjåførene som leverer for dem har ikke søkt om jobb der, eller fått en ansettelseskontrakt. De er selvstendig naeringsdrivende, eller såkalte selvstendige bud. De registrerer seg som frilansere via en app, og så får de oppdrag fra selskapet. De kan selv si hvilke dager de vil jobbe. De har ansvar for eget arbeid og eget utstyr. Noen mener det gir frihet og fleksibilitet til selskapene og de som jobber. Andre sier det fritar selskapene fra ansvaret de har som arbeidsgiver. «Lasse» har bedt om å vaere anonym i saken, i frykt for å miste oppdrag og viktig inntekt. Aftenposten sliter med å holde tritt med «Lasse» der han kjører gjennom smale gater i tett bebodde nabolag. Han får ikke timebetalt, men betalt pr. oppdrag. Og siden «Lasse» ikke er ansatt, tar han all risiko alene. Hvis han blir syk, har han ikke rett på sykepenger. Hvis det ikke er nok oppdrag en dag, mister han vakten og inntekten det skulle gi ham. Hvis det skjer noe med jobb-bilen hans, må han betale regningen selv. De siste årene har det blitt opprettet flere selskap som bruker digitale plattformer for å gi oppdrag til folk som skal utføre en jobb for dem. Det kalles gjerne plattformøkonomi, eller oppdragsøkonomi. De som utfører jobben er registrert som selvstendig naeringsdrivende. – Som selvstendig tar man hele risikoen selv. Det sier advokat Jan Fougner. Frem til juni ledet han Fougnerutvalget. Det skulle se på hvordan arbeidsgiveransvaret kunne og burde se ut i fremtidens arbeidsliv. Han forklarer hvordan man som oppdragstager ikke er beskyttet av arbeidsmiljøloven og ikke har noen garanti for å få oppdrag.
Trenger et nytt system. Ifølge Fougner er det fremdeles fast ansettelse som er normen i norsk arbeidsliv. Men spørsmålet er når en person pr. definisjon er ansatt. For hvis du ikke er ansatt, har du nesten ingen rettigheter. Arbeidsmiljøloven sier at en arbeidstager er «enhver som utfører arbeid i annens tjeneste.» Her er det en stor gråsone. Fougner mener man stadig oftere ser at arbeidstagere feilklassifiseres av arbeidsgiver som selvstendige. – En ting er der det er tvil, men hvis man spekulerer i at de kommer unna med det fordi de ansatte ikke har ressurser, eller tør
å si ifra, er det veldig uheldig, sier han.
Oppdragstager. Flere selskaper gir jobber til folk gjennom oppdrag. Porterbuddy, Über, Wolt og Voi er noen av dem. Spørsmålet er om de som utfører oppdragene egentlig burde vaere definert som ansatte. I Alerissaken gikk for eksempel de som jobbet der til retten for å bli definert som ansatte. De vant i lagmannsretten etter å ha blitt hyret inn som selvstendige konsulenter. Administrerende direktør i Porterbuddy, Henrik Gerner-Mathisen sier at «vi forholder oss selvsagt til de rammebetingelser som gjelder til enhver tid». Fougner-utvalget foreslår derfor at Arbeidsmiljøloven skal bli tydeligere på hvem som skal regnes som arbeidstager og arbeidsgiver. I tillegg skal det bli arbeidsgiver sitt ansvar å sørge for at de som jobber for dem er definert riktig, enten som ansatt eller selvstendig. Fougner mener at ved å flytte ansvaret, og dermed også risikoen, over på selskapene vil det skape en adferdsendring hos dem. I oktober i fjor gikk det ut beskjed til sjåførene fra Porterbuddy om at de ville få flere leveringer pr. skift. De skulle få 30 kroner pr. levering. I tillegg ville de som hadde elbil bli prioritert fremfor de med fossilbil. «Lasse» kjøpte seg derfor en elbil. Siden har selskapet gått ned til 25 kroner i kompensasjon. Nå mener «Lasse» han og kollegene er fanget av selskapet som skulle gi dem frihet og fleksibilitet. – Det eneste man har fleksibilitet til er å bestemme hvilke dager vi vil jobbe. Men hvis vi er syke kan vi risikere å bli miste oppdrag.
Frihet eller forutsigbarhet. Gerner-Mathisen i Porterbuddy sier han ikke kjenner seg igjen i «Lasses» påstander. Han sier at transportørene er fornøyde med betingelsene og at muligheten til å styre egen arbeidstid er et ønske fra dem. – Denne fleksibiliteten er ikke bare noe kundene våre ønsker, men også transportørene, som da kan jobbe etter egen timeplan, sier Gerner-Mathisen. Et av hovedargumentene mot å stramme inn loven har nettopp vaert at både selskapene og oppdragstagerne ønsker og trenger fleksibilitet. I Foodora er derimot mange av sykkelbudene fast ansatt. De er også den eneste plattformbedriften med tariffavtale, som kom på plass etter streik blant de ansatte. Daglig leder Elisabeth Myhre sier hun ønsker at Foodora skal vaere en ryddig og trygg arbeidsgiver. – Det er en fordel å ha tariffavtale på grunn av en dialogen man får med de ansatte. Og vi vet det betyr mye både for budene våre og restaurantene vi leverer for, sier hun.
Konkurrere på like vilkår. Hvis loven endres kan mange av de som nå er selvstendige eller konsulenter bli ansatt i selskapene de jobber for. Myhre i Foodora støtter lovendring og mener det vil gjøre at de kan konkurrere på like vilkår med andre selskap, som i dag har folk tilknyttet via oppdrag. For eksempel har hovedkonkurrenten Wolt bare bud på oppdrag. Samtidig mener hun det er viktig at loven innrettes på en sånn måte at bedriftene får fleksibilitet. – Hvorfor har dere større behov for fleksibilitet enn de restaurantene dere leverer for? De har jo ansatte på jobb i hele åpningstiden. – Etterspørselen vår påvirkes enormt av alt fra vaeret, til tid på året, helligdager eller hvilken ukedag det er. Flere tilknytningsformer gjør oss mindre sårbare, svarer Myhre på e-post. Foodora-tillitsvalgt Paul OlaiOlssen mener det burde vaere en selvfølge at folk som jobber skal vaere ansatte. – Alle skal ansette, slik at de som jobber får de rettighetene de har krav på. Skal ikke et sykkelbud ha de samme rettighetene, den samme sikkerheten som en som jobber i butikk? Selvfølgelig, sier han.
– Ønsker ikke gråsoner. Arbeidsminister Torbjørn Røe Isaksen sier regjeringen tar utfordringene med plattformøkonomien på alvor. Han sier de ser positivt på anbefalingene fra Fougner-utvalget, og at de vil se på dem. – Vi ønsker ikke at mange arbeidstagere skal vaere i en gråsone der det er usikkert om de er oppdragstager eller arbeidstager. Han understreker at de ikke har konkludert med noe ennå, men at de er enige i intensjonen til utvalget i spørsmålene som gjelder å tydeliggjøre plattformselskapenes ansvar overfor de som jobber for dem. Annenkandidat for Arbeiderpartiet i Oslo, Kamzy Gunaratnam, sier hun er positiv til at Høyre støtter utvalgets forslag. Likevel peker hun på at regjeringen har hatt åtte år til å rydde opp i problemstillingen. – I løpet av de årene har de gjort det lettere med innleie og midlertidighet. Så deres innsats mot innleie står ikke i stil med det de sier nå, sier hun. Gunaratnam mener dagens lov gjør at folk blir stående med mobilen i hånden, slik folk sto med luen i hånden før og ventet på når de kunne få jobbe. – Du har ikke en forutsigbarhet, du har ikke trygghet i når du skal jobbe og når du får penger, du kan ikke planlegge for fremtiden. Det knuser jo alt vi har av norske verdier. Gunaratnam mener plattformaktører, som alle andre aktører, må følge den norske modellen og ansette dem som burde vaere ansatt. Hvis det blir regjeringsskifte, lover Gunaratnam at Arbeiderpartiet skal innføre endringene i Arbeidsmiljøloven slik Fougner-utvalget foreslår. Det innebaerer å styrke vernet til de ansatte og gjøre det vanskeligere å hyre inn folk som oppdragstagere, eller å ansette dem i midlertidige stillinger.
Denne fleksibiliteten er ikke bare noe kundene våre ønsker, men også transportørene Henrik Gerner-Mathisen, administrerende direktør i Portebuddy