Dro i krigen for å hevne broren
Storebroren ble drept i tvillingtårnene. Joe Quenn dro i krigen mot terror. Snart følte han seg lurt av presidenten.
Øystein Kløvstad Langberg USA-korrespondent
Joe kollapset på gulvet foran TV-en.
Michael slo løs på veggen til knokene var oppkuttet og blodige.
De to var på hvert sitt sted, men innså det samme: De kom antageligvis aldri til å se Jimmy igjen.
Den mellomste av de tre brødrene var på jobb i 104. etasje i det nordligste av de to Tvillingtårnene på morgenen 11. september 2001. Han var en av flere hundre mennesker som ble fanget øverst i tårnet da fem terrorister styrtet et stort passasjerfly inn i bygningen noen etasjer under.
– Da jeg så tårnet kollapse, skjønte jeg at han ikke var her lenger, sier Joe Quinn.
Sinnet og hevnlysten kom først etter en stund. I begynnelsen var han mest frustrert – fra seg over at han ikke kunne hjelpe broren da han trengte det som mest. Jimmy var astmatisk og hadde ekstrem høydeskrekk.
– Jeg ser for meg at han sliter med å puste i et rom fullt av røyk. At han ser ned på bakken og må ta valget mellom å hoppe eller brenne ihjel. Det er bilder som har forfulgt meg til i dag, sier Quinn.
Erklaerte terrorkrig. Angrepet den 11. september 2001 var det verste på amerikansk jord siden japanske fly bombet marinebasen Pearl Harbor i desember 1941. Den gangen svarte USA med en full inntreden i andre verdenskrig. I 2001 erklaerte landet en global «krig mot terror».
– Den vil ikke ta slutt før hver eneste terrorgruppe med global rekkevidde er blitt funnet, stanset og beseiret, sa president George W. Bush i en tale til Kongressen ni dager etter angrepene.
Han slo fast at resten av verdens nasjoner sto overfor et klart og tydelig valg:
– Enten er du på lag med oss, eller så er du på lag med terroristene.
– Ville invadert Island. Joe Quinn var ikke i tvil om hvem han var på lag med. Første gang han så bilde av Mohammed Atta, kokte blodet. Atta var en av hjernene bak angrepene og mannen som sannsynligvis styrte flyet som ble kraesjet inn i tårnet broren jobbet i.
Quinn var allerede under utdanning ved den amerikanske haerens krigsskole da angrepet skjedde, men han er sikker på at han ville meldt seg til militaertjeneste uansett.
– Jeg var ung og hadde mistet broren min, og jeg fant et sted der jeg kunne få utløp for sinnet. Hadde Bush sagt at vi skulle invadere Island, ville jeg vaert førstemann der.
Fokus på Irak. Krigen mot terror startet i oktober 2001 med invasjonen av Afghanistan – landet der Osama bin Laden, lederen for Al-Qaida, hadde planlagt angrepene fra. Bush hadde både Nato og sitt eget folk i ryggen. Nesten 90 prosent syntes han gjorde en god jobb, ifølge snittet av meningsmålingene.
Oppmerksomheten ble imidlertid raskt rettet mot et annet land: Irak.
Bush-administrasjonen hevdet, feilaktig, at landets leder Saddam Hussein var i besittelse av masseødeleggelsesvåpen. De hevdet også at det var koblinger mellom Hussein, Al-Qaida og angrepene 11. september.
USA invaderte i mars 2003 – til protester fra flere Nato-allierte.
– Jeg trodde på alt presidenten sa. Jeg trodde på alt forsvarsministeren sa. Jeg trodde på koblingen til 11. september, og jeg trodde de hadde masseødeleggelsesvåpen. Hvorfor skulle jeg ikke det? sier Quinn.
Da han ankom Irak var motivasjonen fortsatt høy, men det tok ikke mer enn en måneds tid før det begynte å endre seg.
– Jeg innså at jeg ikke ante hvorfor vi var i Irak eller hvordan noe av dette hang sammen, sier Quinn.
Ingen nye 9/11-angrep. Krigen mot terror har endt opp som den lengste i USAs historie. Meningene om hva landet har fått ut av den, er delte. På plussiden har USA unngått nye 11. septemberaktige terrorangrep. Målt i antall drepte står 2001 igjen som et historisk unntak.
Slik var det ikke gitt at det skulle gå, understreker Brian Jenkins, terrorekspert ved tankesmien RAND Corporation.
– Det var en frykt for at 11. september-angrepene bare var starten, og at vi ville se terrorangrep med titusenvis eller til og med hundretusenvis av døde. Vi har ikke sett noe i naerheten av det, sier Jenkins.
Terroristene har heller ikke brukt masseødeleggelsesvåpen, slik mange fryktet at de ville, påpeker Jenkins. Angrepene som har funnet sted på amerikansk jord, har vaert lite avanserte og ofte utført av terrorister som handlet på egen hånd.
Jenkins mener også at det internasjonale etterretningssamarbeidet har vaert en suksess.
– Det er blitt mye vanskeligere for terrororganisasjonene å kommunisere, flytte på folk og å overføre penger, sier Jenkins.
USA tok livet av Al-Qaida-sjef Osama bin Laden under en hemmelig operasjon i Pakistan i 2011. IS-leder Abu Bakr al-Baghdadi døde i 2019 etter å ha detonert en bombevest da amerikanske spesialstyrker gikk til angrep.
Seks oljefond. Begge organisasjonene har imidlertid overlevd. Dessuten har krigen mot terror kostet dyrt, i både penger og liv.
Prisen beløper seg nå til 8040 milliarder dollar, ifølge Cost of War-prosjektet til Brown University. Det tilsvarer rundt 69.900 milliarder kroner eller naermere seks oljefond.
Over 7000 amerikanske soldater har dødd. Til sammenligning mistet 2977 mennesker livet angrepene 11. september 2001 – i tillegg til de 19 terroristene.
Amerikanske soldater utgjør imidlertid bare en brøkdel av de samlede tapstallene. Totalt har et sted mellom 897.000 og 979.000 personer dødd som en direkte følge av krigen mot terror, ifølge anslagene fra Brown University.
Det inkluderer USAs allierte, lokalt politi og militaert personell, innleide sikkerhetsstyrker, sivile
Jeg var ung og hadde mistet broren min, og jeg fant et sted der jeg kunne få utløp for sinnet.
Joe Quinn
og krigere som kjempet imot USA.
Gikk i terrorfellen. Joe Quinn, som tjenestegjorde to perioder i Irak og én i Afghanistan, ble mer og mer kritisk til USAs respons. Folk han var sammen med, ble drept. Andre slet tungt da de kom hjem.
– Jeg spurte meg hvorfor jeg skulle bry meg om en terrorist titusenvis av kilometer unna i Pakistan, når veteranene jeg prøvde å hjelpe, satt og slet i New Jersey, sier Quinn.
Etter hvert følte han at USA hadde gått rett i terroristenes felle.
– Hele poenget med terrorisme er å fremprovosere sterke følelser. De vil få deg til gå gjøre en masse dumme og ustrategiske ting. Jeg innså at mennene jeg var ute etter å drepe, allerede var døde, sier Quinn.
De hadde dødd 11. september 2001. Akkurat som broren.
I 2004 skrøt Bin Laden av at han hadde klart å «provosere og lokke» USA ut i en hengemyr. Terrorlederen hevdet at han hadde påført landet «menneskelige, økonomiske og politiske tap» uten at amerikanerne hadde «klart å oppnå noe som helst med unntak av enkelte fordeler for sine private selskaper».
Tortur og internering. Kampen mot terror hadde samfunnsomveltende konsekvenser.
– Som et svar på 9/11 har USA invadert to land, bombet fire andre i flere år, drept minst 801.000 mennesker – totalen får vi kanskje aldri vite – skremt flere millioner flere, torturert hundrevis og internert tusenvis, oppsummer Spencer Ackerman.
Journalisten er en sterk kritiker av USAs politikk etter 11. september og ga nylig ut boken Reign of Terror: How the 9/11 Era Destabilized America and Produced Trump.
Ackerman kritiserer også den omfattende overvåkingsoperasjonen som ble iverksatt av amerikanske myndigheter etter 11. september.
Terrorekspert Jenkins mener USA har noen suksesser å vise til, men at landet gapte over altfor mye.
– Det som startet som en operasjon for å slå ned Al-Qaeda og hindre et nytt 9/11, endte opp som en kampanje for å gjøre slutt på terror i verden. Vi fikk «ondskapens akse» og invasjonen av Irak. Vi skulle bygge nasjoner og skape demokrati hvor enn vi dro. Det var det som gjorde dette til en evig krig og en katastrofe, sier Jenkins.
Frykter fortsatt terror. Terrorkrigene førte til et kraftig fall i USAs omdømme blant naere allierte. I Storbritannia og Tyskland har andelen med et fordelaktig inntrykk av USA aldri hentet seg inn igjen til nivåene fra år 2000, viser tall fra Pew Reseach Center.
Terrorfrykten blant amerikanere er noe lavere enn den var tidlig på 2000-tallet, men svaert mange er fortsatt redde. 63 prosent sier at de bekymrer seg «mye» eller «en del» over muligheten for fremtidige terrorangrep, viser data fra Gallup.
Enkelte kritikere mener at fokuset på islamistisk terror har gjort at USA ikke har klart å demme opp for høyreekstreme bevegelser.
Siden 11. september 2001 har høyreekstrem terror tatt flere amerikanske liv enn ekstrem islamistisk terror. 114 personer er blitt drept i høyreekstreme angrep mens 107 er blitt drept i jihadistiske terrorangrep, ifølge data fra tankesmien New America.
– Noen vil argumentere for at nedgangen i jihadistiske terrorangrep bare viser at myndighetene har vaert gode til å avverge dem, skriver Cynthia MillerIdriss, professor og ekstremismeforsker ved American University, i magasinet Foreign Policy.
Hun mener det er feil.
– Den voldsomme ubalansen hadde direkte betydning for ytre høyres suksess.
Fire presidenter. Krigen mot terror har pågått under fire presidenter. George W. Bush’ etterfølger Barack Obama var en uttalt kritiker av blant annet krigen i Irak. Han satte en stopper for bruken av tortur og sluttet å benytte begrepet «krigen mot terror». Samtidig trappet han opp bruken av droner kraftig. Obama klarte heller ikke å stenge interneringsleiren Guantánamo, slik han hadde lovet velgerne.
Forfatter Ackerman mener Obama hadde en gyllen sjanse til å sette en sluttstrek da bin Laden ble drept i 2011.
– Obama kastet bort den beste muligheten noen kunne fått til å avslutte 11. september-epoken, skriver han.
Går krigen mot slutten? Først i år trakk USA seg ut av Afghanistan, under svaert kaotiske omstendigheter. Betyr det at krigen mot terror går mot slutten?
Jenkins i RAND viser til at mange amerikanere støtter Joe Bidens beslutning, selv om de kritiserer måten uttrekkingen ble gjort på.
– Amerikanere flest er lei, sier han.
Han peker på at det også i forsvaret finnes sterke skeptikere. Der mener mange at terrorkrigene tar fokuset bort fra de virkelige truslene mot USA, de som kommer fra Russland og Kina.
Joe Quinn, som mener USA burde ha forlatt Afghanistan for lenge siden, synes det er for tidlig å si at krigen mot terror er over.
Først må Kongressen oppheve loven fra 2001 som gir presidenten vidtrekkende fullmakter til å gripe inn militaert mot terrororganisasjoner rundt om på kloden, mener han.
Familiefaren har satt pris på å tjenestegjøre i det amerikanske forsvaret, men skulle gjerne ha visst det han gjør nå da han var tidlig i 20-årene.
– Unge Joe Quinn burde trolig ha gått i terapi for å få utløp for sinnet sitt istedenfor å plassere det på helt galt sted.
Han håper at også USA har laert av de siste 20 årene.
– Jeg tror at flere ville vaert i live og at landet ville vaert i en bedre posisjon i dag om det hadde vaert noen voksne i rommet da vi svarte på terroren.