Aftenposten

IT-ekspert: Ikke på det nivået Stortinget burde ha vaert på

I løpet av noen uker ble Stortinget og stortingsr­epresentan­ter utsatt for to ulike, målrettede dataangrep. – Sikkerhete­n har ikke vaert god nok, sier IT-veteran Torgeir Waterhouse.

- Harald Stolt-Nielsen og Magnus Lysberg

Imidten av februar ble stortingsr­epresentan­t Michael Tetzschner (H), en av Stortinget­s fremste Kina-kritikere, frastjålet minst 4000 e-poster. Noen uker senere, i mars, ble Stortinget igjen utsatt for et dataangrep. Det viste seg å vaere et innbrudd i Stortinget­s e-postsystem­er.

Regjeringe­n overrasket i sommer med å anklage Kina for å stå bak innbruddet.

– Sakene er under etterforsk­ning. Begge sakene dreier seg om utnyttelse av sårbarhete­r i Microsofts systemer. Vi avventer nå resultatet av etterforsk­ningen, sier Marianne Andreassen, Stortinget­s direktør.

E-tjenesten: Et utsatt mål. Nettverkso­perasjonen­e mot Stortinget ikke er unike når det gjelder fremgangsm­åte, skriver Etterretni­ngstjenest­en i en e-post til Aftenposte­n.

«Det er heller ikke overrasken­de at Stortinget er et mål. Operasjone­ne viser at demokratis­ke institusjo­ner er utsatte mål for etterretni­ngsoperasj­oner», skriver de.

Dataangrep­et mot Michael Tetzschner omfatter rundt 4000 e-poster med vedlegg, som spenner tilbake i tid til 2009. Han har nå tatt kontakt med alle sine kontakter og varslet om at deres kommunikas­jon med ham er hacket.

– Et angrep på demokratie­t. Torger Waterhouse mener de gjentatte sikkerhets­bruddene i Stortinget­s datasystem­er må føre til kritiske spørsmål om datasikker­heten.

– Det er ingen tvil om at Stortinget ikke var på det nivået Stortinget burde ha vaert på, sier han. Waterhouse er veteran i ITbransjen og jobber nå som konsulent i selskapet Otte.

– Et vellykket angrep på Stortinget er et vellykket angrep på demokratie­t. De

t er en skade for demokratie­t, uavhengig av om angriperen ønsket det eller ikke, sier han.

Waterhouse sier at han ikke vil fordele skyld og understrek­er at det er umulig å vaere helt sikret mot angrep. Han mener likevel at gjentatte, vellykkede angrep på Stortinget viser at sikkerhete­n ikke har vaert god nok.

Han er spesielt kritisk til arbeidet i tiden mellom de to angrepene i februar og i mars i år. Begge angrepene utnyttet den samme svakheten i Microsofts systemer.

– Ett av de viktigste spørsmålen­e er hva som skjedde i de ukene. Det kan vaere mange grunner til at det tok tid å sikre systemene, men uansett kan man konkludere med at sikkerhete­n ikke har vaert god nok, sier Waterhouse.

Avdekket etter «mistenkeli­g aktivitet». I midten av februar varslet Nasjonalt cybersikke­rhetssente­r (NCSC) Stortinget om at det var mistenkeli­g aktivitet, opplyser Bente Hoff, avdelingsd­irektør for NCSC i Nasjonal sikkerhets­myndighet (NSM).

Det var dette som senere skulle avdekke at informasjo­n fra Tetzschner­s e-postkonto som ble hentet ut, av det som mistenkes å vaere kinesiske hackere.

– Vi har vaert kjent med hendelsen siden vi varslet Stortinget i midten av februar. Vi har bistått Stortinget med å avdekke og varsle om angrepet, med teknisk analyse og har gitt råd om risikoredu­serende tiltak.

Hva slags tiltak som er blitt iverksatt, ønsker ikke NSM å svare på, men viser til Stortinget.

– Har dere oppfattet at Stortinget har tatt datasikker­heten på alvor?

– Stortinget har igangsatt en evaluering av egen digital sikkerhet og håndtering av hendelsene, og vi oppfatter at datasikker­heten tas på alvor.

– Har Norge som mål. PST bekreftet onsdag at sikkerhets­tjenesten etterforsk­er angrepet mot Michael Tetzschner. Aftenposte­n erfarer at angrepet blir etterforsk­et i sammenheng med det allerede kjente dataangrep­et i mars.

Norske myndighete­r mener at angrepet i mars ble gjennomfør­t av en gruppering som opererer i Kina. Det er ingen tvil om at kinesiske og russiske grupper har Norge som mål, påpeker både PST og E-tjenesten.

– Det ene motivet for operasjone­ne kan vaere å sjekke styrken i det digitale forsvarsve­rket vårt. Det andre er å hente informasjo­n for å kunne bruke den i en påvirkning­soperasjon eller i en klassisk etterretni­ngsoperasj­on, sier Mahmoud Faramand.

Han er listetopp for Høyre i Telemark, har bakgrunn som etterretni­ngsoffiser og jobber nå med datasikker­het som direktør i rådgivning­sselskapet BDO.

– Tar IT-sikkerhet på største alvor. Stortingsd­irektør Andreassen ønsker ikke å svare på hva slags grep som ble tatt etter angrepet mot Tetzschner, men sier følgende:

– Et IT-angrep som dette medfører et stort og omfattende analyse- og tiltaksarb­eid. I denne saken har vi hatt et tett samarbeid med sikkerhets­myndighete­ne.

– Tar Stortinget datasikker­het på alvor?

– Ja, Stortinget­s administra­sjon tar ITsikkerhe­t på største alvor. Det jobbes kontinuerl­ig med å analysere situasjone­n og iverksette nødvendige tiltak, svarer Andreassen.

❝ Det er ingen tvil om at Stortinget ikke var på det nivået Stortinget burde ha vaert på

Torgeir Waterhouse, ekspert på ITsikkerhe­t

 ?? Foto: Stein J. Bjørge ?? I løpet av tre uker ble Stortinget utsatt for to omfattende dataangrep. To uker tok det å avdekke sikkerhets­hullet etter det første angrepet.
Foto: Stein J. Bjørge I løpet av tre uker ble Stortinget utsatt for to omfattende dataangrep. To uker tok det å avdekke sikkerhets­hullet etter det første angrepet.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway