Lokalsykehus må betale regningen
Pasienter kan benytte seg av fritt behandlingsvalg ved private, godkjente sykehus. Men regningen går til det offentlige sykehuset pasienten sogner til.
Bare Diakonhjemmet har de siste årene betalt ut mellom 13 og 18 millioner kroner til private institusjoner som har behandlet «deres» pasienter.
Aftenposten skrev forrige uke om Marius Erlandsen som fikk god behandling gjennom ordningen fritt behandlingsvalg. (FBV).
Denne organiseringen av helsevesenet er blitt en del av valgkampen. Arbeiderpartiet ønsker at private institusjoner skal bli en del av fritt sykehusvalg gjennom anbud, slik ordningen var frem til 2015.
Høyre mener at man skal fortsette med ordningen der private institusjoner får en godkjenning, slik at pasienter som har en rettighet til behandling kan søke seg direkte dit.
Store konsekvenser. I løpet av de seks årene ordningen har vaert i drift har drøyt 60.000 pasienter benyttet seg av den. Det får store konsekvenser for de lokale offentlige sykehusene.
Mette Garvoll er klinikkleder ved Diakonhjemmet sykehus. Hun er ikke er imot at pasientene kan velge behandlingssted.
–Men pasientens valg av behandlingssted får store konsekvenser fordi det kan vaere geografisk avstand fra pasientens bosted til institusjonen. Oppfølging og samhandling i pasientens naermiljø er en vesentlig del av behandlingen. Og det har økonomiske konsekvensene for sykehuset som har sørge-for-ansvar.
Det betyr at sykehuset skal sørge for at pasientene har rett til øyeblikkelig og nødvendig helsehjelp.
Betalt ut 13–18 mill. Diakonhjemmet har de siste årene fått en regning på mellom 13 og 18 millioner kroner fra private institusjoner. Det er saerlig behandling innen rus og psykiatri som skjer gjennom FBV.
Regningen kommer til sykehuset fordi pasientene hører geografisk til dem. Lokalsykehusene får kun dekket en liten del av disse utgiftene over budsjettene fra de regionale helseforetakene.
Mette Garvoll sier dette går ut over deres mulighet til å utvide eget tjenestetilbud.
– Med så store årlige ekstrautgifter greier vi i langt mindre grad å kunne utvikle et økt tjenestetilbud til beste for våre pasienter.
Saerlig går dette ut over pasienter som trenger oppfølging i naermiljøet etter behandling på institusjon. I tillegg til problemet med økonomi mener klinikksjefen at ordningen med fritt behandlingsvalg også får konsekvenser for behandlingen.
Samarbeider ikke godt nok. Klinikksjefen påpeker at pasienter med ruslidelser og/eller psykiske lidelser har behov for helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud. Det er viktig at fagpersonell på sykehus, prima er helsetjenesten og kommunene samarbeider. Dette er avgjørende både før, under og etter et opphold på institusjon.
– Ved fritt behandlingsvalg mister vi som sykehus denne muligheten. Vi har erfart i flere saker at vi mister dyrebar tid for pasienter som har hatt lengre opphold i institusjoner under fritt behandlingsvalg og hvor pasienten eksempelvis henvises tilbake til videre poliklinisk oppfølging.
Fortsatt ventetid. En evaluering av ordningen ble levert tre uker før valget. Den slår blant annet fast at fritt behandlingsvalg:
→ I liten grad har bidratt til å realisere målene om reduserte ventetider og mer effektive sykehus.
→ Har bidratt til økt valgfrihet for noen pasienter.
→ Valgfriheten som følger med fritt behandlingsvalg, oppleves som svaert viktig for noen pasienter.
→ Pasienter blir ikke alltid informert om retten, og noen motarbeider pasientens ønsker.
→ Valgfriheten er derfor mer tilgjengelig for pasienter med kapasitet til å manøvrere seg gjennom systemet.