Norge truer med Kystvakten. EU svarer med samme mynt.
Norge truer med å bruke Kystvakten til å arrestere skip fra EU som fisker mer enn kvoten rundt Svalbard. EU svarer at de vil gjengjelde med «alle nødvendige midler».
Både EU-motstandere og -tilhengere i Norge slutter rekkene bak Solberg-regjeringen. – Hvis EU fortsetter fisket etter at kvotene er fylt, må vi bruke virkemidler som bøter, arrest eller borttauing. Det er viktig at vi som land står samlet i denne typen saker, sier Sps Geir Pollestad, leder i naeringskomiteen.
– Vi gjør det enkelt for EU hvis vi gjør denne saken til partipolitikk i Norge, sier Pollestad. Senterpartiet støtter regjeringens syn på striden og kravene som er stilt.
– Vi støtter norske myndigheters håndtering av denne saken, sier Anniken Huitfeldt (Ap), leder i utenrikskomiteen.
– En Ap-ledet regjering vil forsvare norske fiskerirettigheter og interesser. De siste tiårene har norsk fiskeri- og kvotepolitikk vaert langt mer vellykket enn hos våre europeiske naboland, skriver hun i en e-post.
Striden står om torskekvotene til EU og Storbritannia i fiskevernsonen rundt Svalbard etter brexit.
I en diplomatisk note fra 29. juni truer EU Norge i skarpe ordelag.
– EU står klar til å ta i bruk alle nødvendige virkemidler mot Norge for å verne legitime fiskerirettigheter og EUs interesser som er blitt ulovlig innskrenket, heter det.
Norsk UD har hittil ikke svart på den siste noten. Men i en note fra 4. mai i år avviser Norge EUs synspunkter.
Naer FNs krigsvedtak. Konfliktnivået de to partene imellom er uvanlig høyt, og overrasker mange.
– Det er veldig naer slik FNs sikkerhetsråd uttaler seg når de legitimerer bruk av militaer makt, sier tidligere FN-ambassadør Morten Wetland om EUs siste note.
Wetland har fortid som blant annet underdirektør i UDs rettsavdeling, statssekretaer for statsminister Jens Stoltenberg og har vaert Norges ambassadør i FN og i Berlin. I dag er han frittstående konsulent og bistår europeiske tråleiere i konflikten.
Brexit utløste konflikten. Siden 1986 har Norge fastsatt torskekvoten til EU-landene. Parallelt har EU fastsatt likelydende kvoter. Dette regimet har fungert konfliktfritt.
Brexit ødela harmonien: Fra og med 2021 har Norge redusert EUkvoten fra 29.000 til 18.000 tonn torsk. Kvoten er basert på de 27 EU-landenes historiske fiske i farvannet. Samtidig har Storbritannia fått en mindre kvote enn før, på 5 500 tonn.
EU reagerer på kuttet og påstår at Norge har forsynt seg med den overskytende kvoten på rundt 5 000 tonn sammen med Russland.
Statssekretaer Audun Halvorsen i UD avviser i et svar til Wetland at EU kan fastsette kvoter i norske farvann:
– Kontrollen med ressursene i våre maritime områder er av fundamental nasjonal interesse. At noen tar loven i egne hender setter en farlig presedens. Det undergraver grunnlaget for ansvarlig ressursforvaltning og er ødeleggende for norske interesser, skriver Halvorsen.
EU aksepterer ikke de nye kvotene og har svart med å tildele seg selv samme kvote som tidligere. Norge svarer med å erklaere at vi vil sende Kystvakten inn for å arrestere fiskefartøyer som fisker mer enn kvoten Norge har fastsatt.
EU: Diskriminering. Norske myndigheter og EU har hatt møter i snart ett år uten å finne en løsning.
– EU har ikke adgang i henhold til internasjonal rett til å fastsette kvoter i farvann under norsk jurisdiksjon og i strid med norske reguleringer, skriver UD i noten av 4. mai.
EU aksepterer ikke det norske kuttet og vil beholde den gamle kvoten basert på historiske rettigheter. EU stempler Norges holdning som «systematisk og tilsiktet diskriminerende mot fartøyer som fører flagget til EUs medlemsland».
Sp: Norge må vaere like tydelig.
Vanligvis vil en konflikt og språkbruk varsle bruk av handelspolitiske tiltak mot Norge. Men slik saken har utviklet seg, frykter Wetland at EU kan komme til å sende kystvaktskip for å forsvare fiskebåtene sine.
– Tror du EU er klar til å bruke makt for å forsvare fiskekvotene?
– Det ser ut som om de kan vaere rede til sende sin egen kystvakt til Svalbard, svarer Wetland.