Motvind for utenlandske pengespill i Norge
– Vi skal knekke dem, sier kulturminister Abid Raja (V) om utenlandske spillselskaper. Det største av dem innrømmer at de sliter i Norge.
For seks-syv år siden så det ut til å vaere bare et spørsmål om tid før det norske spillmonopolet ville falle. Oddsen for at Norsk Tippings enerett skulle overleve, var dårlig.
Danskene innførte en lisensordning. Sverige åpnet opp. Mange mente og trodde at Norge sto for tur. Det har ikke skjedd.
I stedet har utviklingen gått i motsatt retning. Nye tiltak er blitt innført for å beskytte den norske modellen. Det begynner å få effekt, ifølge Lotteritilsynet.
– Vi er i gang med å vinne denne kampen, sier kulturminister Abid Raja (V)
Juridiske seiere. En rekke utenlandske aktører har de siste 20 årene utfordret den norske modellen. I dag er målet deres fjernere enn noen gang.
Dette er noen av årsakene:
→ Forbudet mot å formidle innsats og gevinster til og fra utlandet er strammet inn.
→ Det er blitt vanskelige å markedsføre pengespill via TV og sosiale medier.
→ Spillmonopolet har stått seg juridisk.
Det siste ble bekreftet på nytt i juli. Da slo Borgarting lagmannsrett fast at monopolet ikke strider mot EØS-avtalen. Bakgrunnen var et søksmål fra Norsk Lotteri AS om konsesjon til å formidle pengespill i Norge.
Norsk Tipping har tatt veksten. Norske myndigheter håper at tiltakene skal bidra til at selskapene til slutt kaster kortene.
– Kostnadene ved å operere i Norge er blitt høyere. Kapitalavkastningen kan bli så liten at de gir opp. Det er det vi håper på, sier direktør Atle Hamar i Lotteritilsynet.
Tilsynet erkjenner at det er for tidlig å trekke en endelig konklusjon. Men i en fersk undersøkelse sier én av fire at de har endret spillevanene sine etter at bankene ble pålagt å stoppe overføringer til og fra spillselskaper i utlandet.
Målinger viser også at andelen som spiller hos utenlandske aktører, ligger stabilt mellom 4 og 5 prosent. Norsk Tippings andel har derimot økt.
– Det har vaert vekst i markedet. Men den er blitt absorbert av Norsk Tipping, påpeker avdelingsdirektør Henrik Nordal i tilsynet.
Unibet-sjefen innrømmer. De utenlandske aktørene offentliggjør ikke tall for det norske markedet. Under en digital presentasjon av regnskapet tidligere i år, tok imidlertid sjefen for Kindred Group bladet fra munnen. Selskapet står bak merkenavnet Unibet.
På spørsmål om selskapet møter motvind i noen markeder, svarte direktør Henrik Tjärnstrøm slik:
– Dersom det er ett land der vi har et utfordrende marked, så er det Norge.
Mener tall er uriktige. Norsk Bransjeforening for Onlinespill, der Kindred Group er medlem, mener Tjärnstrøms uttalelser må stå for hans regning. Generalsekretaer Carl Fredrik Stenstrøm i foreningen har en annen beskrivelse av situasjonen.
– Vår opplevelse er at spillerne både får satt inn og tatt ut penger, sier han.
Nedprioritert i Brussel. Spillselskapene har ikke fått saerlig støtte i Brussel. En rekke avgjørelser har gått i Norges favør:
→ Eftas overvåkingsorgan ESA aksepterte i 2015 Norges argumenter.
→ EU-kommisjonen vedtok i 2017 at landene kan utøve sin egen spillpolitikk.
→ ESA fulgte opp og kunngjorde i år en nedprioritering av pengespill-klager.
Utenlandske selskaper holder likevel fast på at monopolet strider mot EØS-avtalen.
En naermest død sak. De utenlandske aktørene sliter også på den politiske arenaen. Seks år etter at en lisensordning ble utredet, er saken naermest politisk død.
Monopolet har stor støtte på Stortinget. Flertallet mener det sikrer at spill tilbys i trygge former. Målet er å begrense spilleavhengighet.
Bare Frp går inn for å oppløse monopolet. Høyre vedtok på landsmøtet i vår at det bør beholdes, og Venstre ivrer ikke like mye for et nytt regime som partiet gjorde.
Raja gir seg ikke. Monopolets stilling kan illustreres på kulturministerens kontor. Rajas forgjenger, Trine Skei Grande (V), ville innføre en lisensordning. Nå er tonen en annen.
– Dette er selskaper som bevisst omgår det norske lovverket, og vi skal knekke dem, sier Raja.