Forslaget om fotballens fremtid er dårlig. Likevel kan det skje.
Forslaget vil forandre fotballverdenen. Bakteppet er penger og makt.
Få hadde nok sett for seg at fotballromantikeren Arsène Wenger skulle fronte en idrettspolitikers maktprosjekt. Men her er vi. Den tidligere Arsenal-managerens uttalelser er ett av mange trekk i den store fotballkrigen. Nå blir den varmere. Utfallet vil få stor betydning for sportens fremtid.
I mai foreslo Saudi-Arabia en utredning. Den skulle se på muligheten for å arrangere VM annethvert år i stedet for hvert fjerde. At forslaget kom etter ønske fra Fifa-president Gianni Infantino, var blant verdens dårligst bevarte hemmeligheter.
Som Fifas sjef for global fotballutvikling leder Wenger arbeidet. Da han forrige helg snakket om forslaget til sportsavisen L'Équipe, virket utfallet forutbestemt. VM annethvert år fremsto mer som en konkret plan enn et løst forslag.
Reagerte kraftig. Det fikk Europas toppklubber til å steile. Uefa-president Aleksander Ceferin reagerte kraftig. Han var «forbauset» over at Fifa «ser ut til å lansere en PR-kampanje» uten at forslaget er drøftet med forbundene, klubbene og spillerne.
I tillegg til Wenger har tidligere stjernespillere som Ronaldo (brasilianeren), Peter Schmeichel, Michael Owen og Yaya Touré gått ut med offentlig støtte til VMplanene.
Det fremstår som et nøye regissert PRspill.
Grunnen til Ceferins motvilje er åpenbar. Der verdensmesterskapet er Fifas melkeku, kontrollerer Uefa europamesterskapet.
Et VM annethvert år er et direkte angrep på EM, som i dag spilles hvert fjerde år. Hyppigere VM vil svekke EM som produkt. Det kan også ramme kvinnefotballens mesterskap.
– Vi må erkjenne at samfunnet krever flere kamper der mye står på spill, sier Wenger.
Han kan ha rett i at det er for mange blodfattige landskamper. Det kan vaere noe å ta tak i. Men dette forslaget handler ikke først og fremst om å utvikle sporten i en mer spennende retning. Det er ikke et resultat av supporternes behov.
I stedet handler det om Fifa-presidentens drøm om verdensherredømme.
Taperne. Som vanlig er det spillerne som taper. Kampprogrammet har est ut.
For mange kamper er dårlig nytt for spillernes helse, og det er dårlig nytt for kvaliteten på fotballen.
Det spanske stjerneskuddet Pedri er riktignok et ekstremt eksempel, men drøyt 70 kamper på 11 måneder sist sesong er over grensen til det uforsvarlige.
Om noe bør antall kamper reduseres, ikke økes. Det skjer neppe.
Wenger snakker om heller å fjerne treningskamper og Nations League. Det vil utløse nye kamper med Fifas motstandere.
Forslaget truer også selve konseptet VM. Nettopp det at turneringen kommer sjelden, gjør det så spesielt. Ståle Solbakken og Gareth Bale er blant dem som har påpekt det denne uken.
Det går samtidig en grense for hvor mye fotball som kan tres nedover hodet på supporterne. Metningspunktet kan vaere nådd både når det gjelder tid og pris på TVabonnementer.
Kapitalismens drivkraft. Konflikten er ikke ny. Fifa er fotballens øverste myndighet, men vil helst også vaere sportens viktigste arrangør. Bortsett fra VM går pengemaskinene utenom dem.
Uefa styrer EM og Champions League. Klubbfotballen ellers styres av de nasjonale ligaene.
Infantino vil ha en større del av kaken. De fleste fotballkrigene koker ned til det samme ønsket. Slik var det også med superligaplanene tidligere i år.
Jo mer organisasjonene og storklubbene kontrollerer av fotballkalenderen, desto mer kan de tjene.
Real Madrid og Barcelona er misunnelige på de enorme TV-avtalene i engelsk fotball. Derfor vil de ha en egen superliga for de største klubbene i Europa. Fifa liker ikke at gigantiske summer renner inn på andres kontoer enn deres egne. Derfor vil de ha VM oftere.
Fellesnevneren er motivasjonen bak fremstøtene. Konfliktene drives frem av kapitalismens logikk om «mer, mer, mer».
Presidentens maktspill. VM-sluttspillet er blitt bestemt utvidet til 48 lag på Infantinos vakt. Presidenten har prøvd å presse gjennom et kraftig utvidet klubb-VM.
Og selv om han avviser at han egentlig støttet superligaplanene i det skjulte, skal noen av hans naermeste medarbeidere ha deltatt i samtaler om prosjektet. Det kan ha vaert del av posisjoneringen i fotballkrigen som nå utspiller seg.
I den krigen gjelder det å ha allierte. Infantino har forlengst koblet grepet om Afrika, blant annet gjennom å gripe inn i presidentvalg. Trolig er det bare Europa og Sør-Amerika som vil gi VM-planene motstand.
Denne uken tok Fifa parti med nettopp Sør-Amerika. Flere Premier League-klubber nektet søramerikanere å dra på landslagssamling på grunn av britiske karanteneregler. Fifa svarte med en utestengelse på fem dager.
I mange av de mindre fotballnasjonene kommer inntektene primaert fra landslagsfotball og årlige overføringer fra Fifa. Hyppigere VM vil også gi flere mulighet til å arrangere. Når forslaget til slutt skal stemmes over, har alle medlemslandene én stemme hver.
Det gjør et dårlig forslag realistisk. Kanskje vil Uefa svare med å boikotte annethvert VM. Det er i hvert fall ingenting som tyder på at konflikten vil dempes med det første.
❝ Forslaget er ikke et resultat av supporternes behov. I stedet handler det om Fifa-presidentens drøm om verdensherredømme.