Oppspark til noe større
Det er nesten ubegripelig at det går an å skrive så forskjellige romaner som det Tore Renberg gjør.
Ifjor vinter kom nyheten om at Tore Renbergs romaner om den frynsete Hillevågsgjengen skulle bli TV-serie, og at forfatteren skrev på den fjerde og avsluttende delen av verket.
Nå er boken ute (TV-serien må vi nok vente en god stund på), og jeg nekter å tro at den er siste natt med gjengen. Assalamu alaikum, arabisk for «fred vaere med deg», inneholder nemlig en drøss av historier som etter bortimot 600 sider ikke er gått inn for landing. Årets roman fungerer faktisk som et oppspill til en mer eller mindre grandios finale, eventuelt en finale i flere akter. Man vet aldri med Renberg.
Broket persongalleri. Teksas-serien, som den blir kalt, begynte i 2013 med Vi ses i morgen og fortsatte med Angrep fra alle kanter (2014) og Skada gods (2017). Her snakker vi bredt anlagte, barokke og utpreget visuelle kollektivromaner fra Stavanger-kantene, med et mildt sagt broket persongalleri. I den nye boken har forfatteren valgt å inkludere en liste over karakterer som er «flyktig eller vesentlig til stede». Den teller fire sider.
Det er nesten ubegripelig at det er samme mann som har utgitt fortettede psykologiske romaner som Du er så lys (2016) og fjorårets Tollak til Ingeborg, som Renberg mottok Bokhandlerprisen for.
Som trofaste lesere vil vite, er det trekløveret Jan Inge, Cecilie og Rudi som utgjør seriens kraftsentrum. Kjernebesetningen i Hillevågsgjengen er tilhengere av Kristelig Folkeparti og tar avstand fra alt som handler om porno, drap og narkotika. Men det er rart med det. Store mengder blod er rent i de tre foregående bøkene.
Til halsen i dritt. Når vi denne gangen møter trioen, er det slutten av januar 2013. Aldri før har de stått i så mye dritt. Lik og likrester ligger strødd både utenfor og inne i huset i Hillevåg, og hva skal sjefen Jan Inge gjøre med et stjålet parti på 15 kilo heroin? Planen om å legge forbryterkarrieren på hylla virker nokså uoppnåelig.
Ikke så rart, kanskje, at Jan Inge føler seg observert og er begynt å høre stemmer. Paranoiaen blomster friskt i Assalamu alaikum.
Tittelen tatt i betraktning kommer det neppe som en bombe at det er en muslimsk stemme som snakker. Det kan for eksempelvis lyde som dette:
«GEbrekkelige MEnneske! MannsOrm! Hvorfor SKITner du natten til? Hillevågsmenneske! PIne! STOrm! Kom til Allah før TEufelen vil DEg EIe!»
Umiddelbart virker vendingen mot islam merkelig. Hvorfor kjenner Jan Inge, som ikke pleier omgang med muslimer, brorskapet kalle? Er det harselas? Religionskritikk?
Jeg leser det ikke sånn. For Renberg har etablert Jan Inge som en skikkelse som helt oppriktig ser på seg selv som «moralist av legning». At et strengt renhetsideal nå slår inn med full styrke, er derfor ikke så corny som man først kunne tro.
Jan Inges forvandling er både komisk – og dypt alvorlig. Ja, når Renberg denne gangen introduserer motiv fra fortiden, gir det boken innslag av en mørk, naermest tragisk klang.
Til Hillevåg med kjaerlighet. Teksas-serien, med all sin sans for det grove, groteske og latterlige, er utvilsomt stor underholdning. Men den er også noe mer. For gjennom de solidariske portrettene av de som står nederst på rangstigen i verdens rikeste by, legger Renberg inn en nydelig refleksjon over den etiske forpliktelsen vi har for hverandre.
Det er saerlig merkbart i romanen av året, der det utsatte barnet på mange måter står i sentrum. Da kan jeg tilgi at forfatteren må ty til noen omstendelige gjentagelser for å få plottet til å gå opp.
I Assalamu alaikum virvler Tore Renberg et hav av baller opp i luften. Jeg er skikkelig spent på hvordan han vil hente dem ned.