En fiskekake I slaktetiden
Jonas Gahr Støre ligger an til å bli valgets vinner. Selv om han taper.
Han hadde egentlig ikke tid. Flyet fra Oslo til Tromsø var forsinket. Som kapteinen sa over høyttaleranlegget: Å fly er som i politikken. Man legger planen. Og så oppstår det et eller annet.
Men Arbeiderparti-leder Jonas Gahr Støre tok seg tid likevel. Han dro på lynvisitt i Tromsø sentrum for å spise nystekt fiskekake med fingrene. For der sto NRK og ventet.
Etterpå dro han til Universitetet i Tromsø og gjorde noe av det han er aller best på. Han holdt forelesning for studenter og kunne til og med snakke om nordområdene.
– Hva gjør man ikke når man er aeresdoktor? sa Støre muntert.
For det ble han i 2013 sammen med den russiske utenriksministeren Sergej Lavrov etter at de fikk avtalen om delelinjen mellom Norge og Russland på plass.
Inn i den siste helgen før valgdagen er Støre i en underlig posisjon.
På den ene siden ligger Ap an til å gjøre et historisk elendig valg.
På gjennomsnittet av målingene ligger partiet fortsatt under katastrofevalget i 2001. Valgresultatet kan ende noe høyere. Men det skal svaert mye til for at årets valg ikke ender med en ganske markert tilbakegang fra valget for fire år siden.
Selv seks uker med intens valgkampinnspurt har i liten grad rikket på partiets oppslutning.
Taperen er vinneren.
På den andre siden ligger Ap og Støre an til å bli valgets store vinner.
Alt tyder på at Støre i oktober tar over som statsminister, og at Ap igjen får regjeringsmakt etter åtte traurige år i opposisjon på Stortinget.
Han kunne vaert dypt bekymret for utsiktene til å bli en rekordsvak Ap-statsminister med en uryddig parlamentarisk situasjon. Men han fremstår i hvert fall med en ytre ro. Mer avslappet. Og mer selvironisk.
Det er i grunnen noe av det som har preget Støre gjennom denne valgkampen. Han har fulgt de senkede skuldres strategi.
Han kunne latt seg stresse av spørsmål om Senterpartiets uvilje mot SV eller om at han kan bli avhengig av Rødt eller Miljøpartiet De Grønne. Det har han ikke gjort. Han har klart å fremstå med en slags «det ordner seg»-ro.
Glem 30-tallet.
Bak ligger blant annet at selvbildet er justert i Ap. I 2018 - etter valgnederlaget i 2017 - sa partisekretaer Kjersti Stenseng til VG at «det går ikke» at Ap ligger under 30 prosent over tid.
Nå har i alle fall Støre innsett at norsk politikk ikke er slik lenger. Det krever en annen tilnaerming til andre partier. Det gjelder å gjøre det beste ut av de prosentene man får, ikke drømme om hvordan ting en gang var.
Kontrasten er stor til valgkampen i 2017. Der opptrådte han plutselig som en slags «frekke-Jonas» i partilederdebatten. Han uttalte seg skråsikkert om at han skulle ta over. Samtidig som han både ga og trakk tilbake samarbeidsinvitasjoner til Venstre og Kristelig Folkeparti. I år har han ikke tatt noe for gitt. Budskapet om regjering har også vaert konsistent. Han vil regjere med Sp og SV. Han kan snakke med Rødt og MDG, men ikke regjere med dem. Alt annet kommer han tilbake til etter valget.
Andres ulykke.
Statsministermålingen Norstat har laget for Aftenposten, viser at selv om Ap fortsatt sliter, er Støre blitt mer populaer som statsministerkandidat.
Det kan skyldes hvordan han har ført valgkampen. Men andres ulykke kan også ha bidratt. Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum har falt enda litt mer i popularitet enn statsminister og Høyre-leder Erna Solberg.
Samtidig - og det er også verdt å merke seg - er andelen som ikke vil ha noen av dem, økt fra 12 prosent i april til 19 prosent i september.
Men en statsminister må landet tross alt ha. Alt peker i retning av at Norge i høst får en statsminister som har vist at han gjerne spiser fiskekaker med fingrene.
Akkurat som helt vanlige folk.
❝ Inn i den siste helgen før valgdagen er Støre i en underlig posisjon