Johannes Høstflot Klaebo: - Ekstrakofferten må alltid vaere med
– Uansett hva det koster, så må ekstrakofferten vaere med, sier Johannes Høsflot Klaebo.
Da fiskerne dro til Lofoten før i tiden, tok de med seg en kiste med det nødvendige. Der var det klaer og utstyr selvfølgelig, men også mat som skulle vare hele oppholdet. Da Klaebo reiste til sin aller første tre uker lange høydesamling i Italia, hadde han sin egen versjon av lofotkisten med seg.
Mens lofotfiskerne pakket meg seg flatbrød, tørket kjøtt, hermetikk og annet snadder med lang holdbarhet, så har lofotkisten til Klaebo et litt annet innhold.
Eget opplegg.
Da det var en liten pause i den lange økten som langrennsløperne hadde i Lavazè torsdag formiddag, ble det delt ut sportsdrikk og påfyll av naering. Langrennssjef Espen Bjervig langet ut et kjapt spørsmål til Klaebo: – Vil du ha en energibar?
Før han kjapt tok seg i det. Han kom på at mannen som vinner gull på bestilling, har et helt eget regime på inntak av naering under trening.
– Nei, du har jo dine egne, sa han før Klaebo selv hadde rukket å dra opp sine egne hjemmelagede.
Energibarer er nettopp noe av det som ligger i bagasjen til en av verdens beste langrennsløpere når han skal ut i verden. Denne gangen var det mer enn før. 24åringen fra Trondheim skulle ut på sin første tre uker lange høydesamling. Da kom spesialkofferten frem.
I den hadde han følgende: → Brød til tre uker. Han har et spesialbrød som fungerer for ham. Det går nesten ett brød om dagen. Blir frosset ned og flyttet rundt.
→ Hjemmelagede energibarer som mamma Elisabeth Høsflot har produsert. Nok til tre uker med tøff trening.
→ Energidrikk som Klaebo selv mener fungerer og som ikke er standarden i laget.
En liten brødkrise på veien.
– Det blir noen kilo ekstra. Brødene blir frosset, og så blir de fraktet rundt omkring i frosset tilstand, forteller han med et skjevt smil etter treningen.
❝
Dette er en rolig plass. Det er dårlig internett her, og det er ingenting annet å gjøre enn trene, spise og sove.
Johannes Høsflot Klaebo, langrennsløper
Han sitter på en benk ikke langt fra hotellet i Lavazè, hvor de norske landslagene i langrenn virkelig har funnet seg et alternativt oppholdssted for trening i høyde. Rulleskiløypene er nyasfalterte og turen opp fra dalen på rulleski gir tunge treningsdoser og sterke naturopplevelser.
Men uten brød og energibarer går det ikke for Klaebo. Det er utenkelig å dra på samling uten.
– Uansett hva det koster, så må den ekstrakofferten vaere med, sier han naermest litt brydd over at han faktisk kan høres litt saer ut.
Trener Arild Monsen kan på et lite sidespor avsløre et aldri så lite brødkaos tidligere på samlingen i Livigno.
– De hadde misforstått og tatt opp alt brødet fra fryseren. Men det ble oppdaget, og krisen ble avverget.
Den samme Monsen er mannen på landslaget som også har ansvaret for at Johannes Høsflot Klaebo, verdens beste sprinter, skal prestere i Beijing om fem måneder. Han er selvfølgelig på plass, og han liker det han ser for tiden.
– Jeg skal ikke blåse opp forventninger, men det ser veldig bra ut. Samtidig som Erik Valnes tar nye steg, så virker Johannes veldig solid, sier sprinttrener Monsen.
Høyde-fersking.
For Klaebo er det som har skjedd de siste ukene, en helt ny opplevelse. Mens norske langrennsløpere har drevet med tre uker lange opphold i høyden siden tidlig 90-tall, så har han vaert skeptisk til trening i høyden. Men i år måtte han innse at når OL-øvelsene går på 1800 meter, så er også han nødt.
Han er overrasket over at det har gått så bra som et faktisk har gjort. Men samtidig er det fortsatt et lite snev av usikkerhet der.
– Dette er en rolig plass. Det er dårlig internett her, og det er ingenting annet å gjøre enn trene, spise og sove.
Foreløpig ser det greit ut, men svarene får jeg nok ikke helt før jeg er hjemme igjen. Da får jeg kjent litt på det. Først da kan jeg si om det er bra. Foreløpig kjennes det bra ut
En som også er sikkert er spent, er morfar og 24-åringens personlige trener, Kåre Høsflot.
– Jeg snakker med ham om ikke hver dag, så omtrent annenhver dag. Han sitter og følger med i treningsdagboken som jeg fører hver eneste dag. Han er veldig på. Hver eneste dag får jeg meldinger fra ham uansett hvilken økt vi skal kjøre. Han gleder seg nok til jeg kommer hjem og vi får snakket sammen, får tatt en kopp kaffe og legge planer videre.
Fortsatt går langrennstreeenigheten Johannes Høsflot Klaebo, Kåre Høsflot og landslagstrener Arild Monsen på skinner.
– Vi har vel aldri vaert skikkelig uenige, sier Monsen.
– Jeg hører på Arild. Det er ikke slik at jeg lar vaere å lytte til ham. Det er en trygghet å ham med på dette, han som har vaert så mye med på nettopp høydetrening. Han passer på at jeg ikke blir for ivrig. Det er bra.