I Søndre Land kommune er én av fem på uføretrygd
110.000 under 30 år står utenfor skole og arbeidsliv. Det blir en stor utfordring for neste regjering.
Det ble fire år med sykemeldinger. Hun bor i Søndre Land i Innlandet, kommunen med høyest andel på uføretrygd. Maren kunne blitt en del av bygdas dystre statistikk.
Rosmari Stern Øberg (29) droppet ut av videregående fire ganger på grunn av høyt fravaer. Hun slet med sterk sosial angst i tenårene.
– Du frykter å gå ut døren. Du frykter å se folk i øynene og sjekke postkassa. Du er rett og slett nervøs for alt, sier Øberg. Likevel var drømmen å jobbe med mennesker.
Over 20 prosent av innbyggerne i Søndre Land mottar uføretrygd. I Norge står 110.000 unge under 30 år utenfor skole og arbeidsliv.
Uansett hvem som vinner valget: Å bekjempe utenforskap blant unge er en av de viktigste oppgavene.
Mobbingen startet allerede i første klasse. Maren Furuseth ble herjet med fysisk og psykisk. Da moren fikk lov til å ta det opp med en laerer, ble de møtt på en måte som gjorde vondt verre.
Furuseth håpet ting skulle bli bra på ungdomsskolen. Det ble de ikke. Mobbingen fortsatte. Hun hadde så mye angst at hun nesten ikke gikk ut døren på fritiden. All energi ble brukt til å fullføre skolen.
Det klarte hun mot alle odds. Furuseth fikk laerlingplass i en barnehage. Livet smilte omsider. Da hun endelig turte å senke skuldrene, kom smellen. Alle de vonde følelsene veltet frem.
– Da raknet det helt, sier Furuseth.
Hun ble en kasteball i systemet. Med den vonde oppveksten kunne hun fort blitt en del av den dystre statistikken i hjemkommunen. I Søndre Land er én av fem innbyggere uføretrygdet. Det er mest i Norge.
– Jeg vet ikke om andre har hatt like dårlige erfaringer med hjelpeapparatet som meg. Hvis de har det, skjønner jeg hvorfor folk gir opp, sier Furuseth.
En av politikernes viktigste oppgaver dette tiåret er å få flere i jobb og faerre på ulike ytelser.
I Norge står 110.000 unge under 30 år utenfor jobb og skole. Det utgjør nesten 11 prosent av aldersgruppen. 20.000 av disse er på uføretrygd.
Det er vondt for den enkelte, og det er dyrt for samfunnet.
En kurs mot uføretrygd. Tonje Fyhn jobber ved forskningssenteret Norce. Hun sier det er en del kjennetegn ved dem som havner utenfor.
– Det mest grunnleggende er sosioøkonomisk status. Foreldrenes utdanningsnivå og yrkesdeltagelse har mye å si for risikoen for å havne utenfor skole og arbeidsliv, sier Fyhn.
Hun og kollegene har gått gjennom det meste av forskningen om ungt utenforskap på oppdrag fra KS, kommunenes interesseorganisasjon.
Noe av det mest oppsiktsvekkende er hvor sentralt psykososiale utfordringer er, mener forskeren.
– En del opplever en nedadgående spiral av manglende mestring og selvtillit. For en del blir møtet med oppfølgingssystemet forsterkende. De føler seg som et problem, sier hun.
Det er også et problem at mange blir gående lenge på ytelser i en uavklart situasjon. Helseog velferdssystemet klarer ikke å fange dem opp.
– Slik ender de på en kurs mot uføretrygd. Det er veldig uheldig. Om man ikke var syk før kursen mot utenforskap, så blir flere det underveis, sier Fyhn.
Hva er det med Søndre Land? Den mektige Randsfjorden er hjertet i Søndre Land. Den er omkranset av store skogsområder. Mange andre kommuner i Innlandet sliter med de samme utfordringene.
Flere av dem har det til felles at skogbruket en gang sto sterkt.
Arne Skogsbakken mener disse kommunene har noen fellestrekk. Han er kommunedirektør i Søndre Land og vokste selv opp i bygda.
Skogsbakken mener omstillingen i skognaeringen var en av de mest omfattende i Norge. Da maskinene overtok, sto mange uten jobb. I Søndre Land forsvant også andre hjørnesteinsbedrifter.
Alt dette skjedde i foreldre- og besteforeldregenerasjonen til dagens unge. Men utenforskapet går i arv, mener Skogsbakken.
– Det blir på en måte en samfunnsgreie. Det handler ikke om at det går fra far til sønn eller mor til datter, men det er en sosial greie i samfunnet, sier han.
Han jobber mye med å snu den negative trenden. Det finnes ingen quick fix. Han mener selv det er å som å snu en supertanker.
Hans viktigste motivasjon er enkeltpersonene. Det er selvsagt også viktig for kommuneøkonomien.
– Det gjør også noe med energien og muligheten til å skape utvikling i et lokalsamfunn hvis for mange står utenfor, sier Skogsbakken.
Hva vil politikerne gjøre? De siste tiårene har mange stått utenfor i Norge, uavhengig av politisk farge på regjeringen.
Jonas Gahr Støre blir etter all sannsynlighet statsminister etter mandagens valg. For Arbeiderparti-lederen er dette en av de viktigste oppgavene å ta tak i.
– Vi skal ha et godt og trygt sikkerhetsnett for dem som ikke kan jobbe. Så må vi gjøre langt mer for å unngå at folk blir stående varig utenfor arbeid og utdanning når vi sammen kunne hindret det, sier Støre.
Han sier Arbeiderpartiet vil:
→ Sørge for bedre tilgang til psykisk helsehjelp uansett hvor folk bor, så de kan få hjelp tidlig, før problemene utvikler seg.
→ Ha en laereplassgaranti så unge ikke blir stående og vente på fremtiden. Nav skal bli mer oppsøkende for dem som har falt
utenfor.
→ Nav skal gi langt tettere oppfølging og øke bruken av lønnstilskudd slik at unge kommer ut i jobb tidligere.
→ Ap vil gi en jobbgaranti for nye mottagere av arbeidsavklaringspenger og uføretrygd: De som kan jobbe noe, får jobbe.
Vil vurdere unge uføre på nytt.
I dag er det Høyres Torbjørn Røe Isaksen som er arbeids- og inkluderingsminister. Partiet vil gjerne ha fire nye år til å jobbe med saken.
Isaken mener dette åpenbart er en av de største samfunnsutfordringene.
– Det betyr at mange blir forvist til utenforskap mens de har både lyst og evne til å vaere i jobb, men kanskje ikke 100 prosent, sier han.
Isaksen peker på at hvis du blir ufør i ung alder, så blir du det ofte livet ut. Da er det i praksis lite støtte å få fra systemet.
→ Høyre vil derfor innføre en oppfølgingsmodell for unge uføre. Den skal inneholde en tettere oppfølging og en ny vurdering av uføregrad (de vil sikre unntak for dem med alvorlige lidelser). Unge uføre skal ikke lenger bli permanent uføre.
→ Regjeringen vil også starte planleggingen av et forsøk med arbeidsorientert uføretrygd og trygdejustert lønn.
→ Flere arbeidsgivere skal da kunne ansette folk med delvis nedsatt arbeidsevne. Lønnen skal korrigeres for den enkeltes reduksjon i produktivitet. Som kompensasjon for lavere lønn får den ansatte uføretrygd.
– Dette er en helt ny løsning for å inkludere flere i arbeidslivet, og er blant annet foreslått av Sysselsettingsutvalget, sier Røe Isaksen.
Funnet sin plass. Som ett av tiltakene mot ungt utenforskapet startet Søndre Land i 2019 et kurs i selvutvikling og livsmestring (Frog).
For Maren Furuseth ble det et stort vendepunkt.
– Jeg har aldri hatt troen på meg selv, og jeg har aldri vaert verdt noe saerlig, egentlig. På kurset laerte jeg at jeg er verdt masse, sier Furuseth.
Der jobbet hun tett i gruppe med flere andre som sto i samme situasjon som henne. Det var et krav at de var der fra 9–15 hver dag.
Furuseth opplevde at hun plutselig ble en ressurs for andre.
For henne er det mye mer enn en kassajobb. De ansatte på butikken vil noe mer enn å selge varer.
– Vi er sosiale, snakkesalige og inkluderende. Vi kjenner nesten alle kundene. Vi har en dialog, og det gjør det mer koselig, sier hun.
Etter mange år på utallige Navtiltak har hun endelig funnet sin plass.
Du frykter å se folk i øynene og sjekke postkassa. Du er rett og slett nervøs for alt.
Rosmari Stern Øberg