Er vi ferdig med Limesaken nå? Neppe.
Ikke en saksbehandling vi bør vaere stolt over.
Lime-saken har vaert et mareritt for domstolene i mange år. Marerittet er neppe over med fredagens dom i Borgarting lagmannsrett. Der ble hovedmannen, Sajjad Hussain (44), dømt til åtte års fengsel for blant annet grov menneskehandel.
Her ligger det an til anke til Høyesterett, både når det gjelder lovanvendelsen og straffeutmålingen. Både aktoratet og forsvarerne vil nok finlese dommen på 1247 sider før de bestemmer seg.
Politiaksjon i 2014. Saken startet på høstparten i 2014. Da aksjonerte politiet mot 20 dagligvarebutikker i Lime-kjeden flere steder på Østlandet. Sajjad Hussain var eier og leder for dagligvarekjeden. Anklagene mot ham gikk blant annet ut på at han skulle ha hentet et titall pakistanere til Norge og lot dem arbeide i butikkene. Menneskehandel, mistenkte politiet.
I januar 2016 åpnet rettsforhandlingene i Oslo tingrett. 13 tiltalte, 26 forsvarsadvokater, tre aktorer, tre bistandsadvokater og flere tolker benket seg i sal 828 i tinghuset. Der ble de sittende ut året.
Dommen falt halvannet år senere, sommeren 2018. Den var på 1099 sider. Sajjad Hussain ble dømt for grov menneskehandel, brudd på arbeidsmiljøloven og en rekke andre lovbrudd til ni års fengsel. 11 av kollegene på tiltalebenken ble også dømt, én ble frifunnet.
150 rettsdager. Ankeforhandlingene i Borgarting lagmannsrett har gått over 150 rettsdager fra september 2019 frem til dommen fredag 10. september 2021.
→ 11 personer var tiltalt i ankesaken.
→ 107 vitner forklarte seg i retten.
→ Ti ble dømt, én ble frifunnet. → Hovedmannen, Hussain, ble dømt til fengsel i åtte år. Aktors påstand var 12 års fengsel.
Syv av de tiltalte ble dømt for grov menneskehandel, tre ble frifunnet. Ellers er det domfellelser for brudd på arbeidsmiljøloven og bedragerier. I tillegg er det avsagt dom for inndragning av til sammen 27 millioner kroner.
Det siste er en dråpe i havet når utgiftene i forbindelse med rettsbehandlingen kanskje blir opp mot 200 millioner kroner, muligens enda høyere.
En skandale. Lime-saken er med rette blitt betegnet som en skandale. Den er et av de verste eksemplene vi har på straffesaker som eser ut i omfang. Hovedansvaret for det ligger hos påtalemyndigheten, ikke hos domstolene.
Det er gått fem og et halvt år siden tingrettsdommer Yngvild Thue satte rett i januar 2016 til lagmannsrettens dom faller i september 2021. Dommene er på til sammen godt over 2000 sider!
Man behøver hverken å vaere rakettforsker eller jurist for å se at dette ikke er en saksbehandling den norske rettsstaten bør vaere stolt over.
Sakene eser ut. De senere årene har vi dessverre sett flere eksempler på at straffesaker tar mye lengre tid enn planlagt. Det er alvorlig fordi det handler om borgernes rettssikkerhet og folks tillit til rettsapparatet.
Noe må gjøres, ikke minst bør påtalemyndigheten ta laerdom av Lime-saken.
Spisset tiltale. I straffesaker er det tiltalebeslutningen som danner utgangspunkt for rettsforhandlingene. Allerede her kan det tas grep. Dessverre ser vi ofte at tiltalen er mer omfattende enn nødvendig. Det er for eksempel unødvendig å ta med bagatellmessige forhold som oppbevaring av noen gram hasj når hovedanklagen er drap.
Det er aktoratet som har bevisbyrden, det er aktoratet som må bevise straffskyld for alle tiltalepunkter. Og alt tar tid.
Derfor er det viktig at tiltalebeslutningen spisses – kutt ut mindre alvorlige forhold som har liten betydning for straffeutmålingen!
Burde vaert delt opp. Mye kan trolig også gjøres i forkant av hovedforhandlingen i form av rettsforberedende møter. Her kan aktor og forsvarere blir enige om hva de er uenige om og føre bevis der etter. Det kan spare tid.
Det er heldigvis ikke ofte vi ser saker med så mange tiltalte som i Lime-saken. Den burde ha vaert delt opp i flere kortvarige hovedforhandlinger. Man kunne for eksempel ha konsentrert seg om hovedtiltalte og eventuelt et par av hans naermeste medarbeidere i første omgang. Etter at domstolen hadde vurdert bevisene, blant annet for menneskesmugling, kunne man ha vurdert hvordan man skulle agere overfor de øvrige i saken.
Dette er en erfaring også Riksadvokaten har gjort seg. Heldigvis.
Trolig anke til Høyesterett. Som nevnt er det neppe satt punktum for Lime-saken med lagmannsrettens dom.
Både tingretten og lagmannsretten utmålte langt lavere straffer enn aktors påstander. Jeg ser derfor ikke bort fra at statsadvokaten vil anke til Høyesterett for å få klarlagt straffenivået for grov menneskehandel.
Flere av forsvarerne vil trolig vurdere anke over lagmannsrettens lovanvendelse. De ønsker nok Høyesteretts vurdering av hva som er brudd på arbeidsmiljøloven og hva som kan pådømmes som grov menneskehandel.
Kanskje kan vi sette punktum neste år.
❝ Det er viktig at tiltalebeslutningen spisses – kutt ut mindre alvorlige forhold som har liten betydning for straffeutmålingen!